Et EU uten Polen og Ungarn?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Statsminister Viktor Orban er en av to statsministere som gjør EU-samarbeidet spesielt vanskelig

Et EU uten Polen og Ungarn?

De har nok tenkt det, innerst inne i all stillhet, flere av EUs ledere. Hvor mye enklere ville det ikke ha vært om Polen og Ungarn ikke hadde kommet med i EU. Men det er sånn man bare ikke kan si, offentlig. Men nå har den nederlandske statsminister Mark Rutte sagt det høyt, og det var neppe en ufrivillig forsnakkelse.

Etter å ha kjempet med nebb og klør i 90 timer på EUs toppmøte i juli for at EUs krisepakke i større grad skulle være lån til EU-land og ikke milde gaver, fikk Mark Rutte gjennomslag for at det skulle kunne stilles noen betingelser til hjelpen som gis. Blant disse betingelsene skulle være respekt for EUs grunnleggende verdier bl.a. en fri presse og uavhengige domstoler. Begge deler er under sterkt press i de to landene ledet an av regjeringene. Det ene ledes av  statsminister Viktor Orban i Ungarn og det andre av et parti som heter Lov og Rettferdighet i Polen hvor Jarosław Kaczyński er den utøvende statsminister. Den polske regjering har endret domstolsystemet og brakt det under sin egen kontroll, og  endret statsfjernsynskanalen til å bli noe som ligner en propagandasender. Samtidig har den slått ned på aktivister som ikke er heteroseksuelle av legning. Store deler av landet har erklært seg om homo/lesbisk frie soner. For øvrig er regjeringen i en krise i diskusjonen om behandlingen av dyr som tydeligvis står regjeringen nærmere enn personer med avvikende seksuelle legninger.

 

 Statsminister Rutte har dermed sagt hva han mener om de to snubletrådene som gjør beslutninger i EU vanskelige. I en debatt om krisepakken i det nederlandske parlamentet ble han kritisert for ikke å ha vært enda mer krevende for utbetaling av støtte. Det var da han kom med uttalelsen. "-Enten har vi et en felles beslutningsprosess (intergovernmental) eller vi kan lage et EU uten Polen og Ungarn".

Han formulerte dermed ønsket å om å lage et EU uten de to landene, vel vitende om at man aldri kan utelukke et land som ikke selv vil gå ut. Det er landet selv, slik som Storbritannia, som selv må i henhold til artikkel 50 søke om uttreden. Det er det lite sannsynlig at noen av de to landene har ønske om, ikke minst fordi de økonomisk har tjent mye økonomisk på medlemskapet.

Dermed blir det med Ruttes hjertesukk: Det hadde vært ønskelig å starte EU på nytt med 25. medlemmer, men det forbli en urealistisk drøm.