Er EU i krisen. nå igjen?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Nyvalgt president i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, har ikke mindre enn tre kriser på sitt skrivebord: korona, økonomisk, og tillit.

Er EU i krise nå, igjen?

Det er et gammelt utsagn at EU vokser gjennom kriser. Men mange spør seg nå om det er annerledes denne gangen?

Det er i kriser man ser behovet for samhold og felles handling. Dette har ført til "en "stadig tettere union" som det står i EUs grunnlov eller traktaten. Men nå kommer det advarende røster og ikke fra EU-kritisk hold, men fra sentrale politikere som normalt sett har ønsket stadig mer integrasjon, blant annet den spanske statsminister Pedro Sanchez.

Koronasituasjonen har endret også troen på at kriser bringer EU videre. EU er basert på "de fire friheter". Nå er tre av dem mer eller mindre satt ut av funksjon. Fri bevegelig av personer er stort sett stoppet opp mellom EUs 27 medlemsland. Krysser man en grense i dag havner man enten i karantene i to uker, men mest sannsynlig blir man avvist på grensen og sendt i retur.

Fri flyt av varer hemmes også og det er en krig med alle midler om smittevernutstyr. Polen ville ikke selge håndsprit til Norge, men  måtte gjøre det. Sverige stoppet verneutsyr til Norge. Frankrike derimot har tatt beslag i smitteutstyr fra Kina som var tiltenkt Sverige. Kall det kidnapping, ran eller hva du vil, men det er hvert fall ikke i samsvar med EUs regler for det indre marked.

Dette er en annen type krig enn den tradisjonelle og som nå omtales som "munnbindkrigen". Også tjenestesektoren stopper opp siden den ofte er basert på fri flyt av personer som kan utføre tjenesten.

Tilbake på valen står fri flyt av kapital mellom land, og som bare bekrefter bildet av at EU er et instrument for storkapitalen og finanskreftene.

Mest kritisk til EUs evner er Italia og Spania som har bedt om hjelp fra EU og andre land, uten å bli hørt. Vakuumet er blitt fyllt med nødleveranser fra Kina, Russland og Kuba,  alle land med en mer statsstyrt økonomi enn EU-landene. I det siste har Tyskland åpnet opp for noen få italienske og franske koronapasienter, men det er så lang alt man har sett til solidaritet i EU..

EUs finansministere møttes  6. april via videolenke og ble etter 16 timer ikke enige om noen økonomiske hjelpetiltak. Et nytt møte skjærstorsdag fortsatt for å finne fram til noen tiltak,  men neppe nok mener de som trenger dem mest. Det kan kanskje opprettes  et nytt europeisk fond for arbeidsledige, kanskje hentes det ut 5000 milliarder kroner fra noe som heter det europeiske stabiliseringsfondet ESM,men behovet er kanskje ti ganger så stort. Europeiske statsobligasjoner, €uroBonds, blir det neppe takket være tyske og nederlandske protester.  Se mer på engelsk.

Oppdatering skjærtorsdag fra finansministermøtet 9. april.

Den spanske statsminister Pedro Sanchez  er krystallklar på at EU kan gå i oppløsning, "allting kan gå i tu, allting kan gå i tusan bitar" som det heter i en svensk sang framført  av Björn Afzelius.  Se Sanchez  artikkel i Guardian.

EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyen har unnskyldt seg overfor Italia og er like klar på at koronakrisen må etterfølges av en ny "Marshall-plan" for gjenoppbygging av et krigskadd Europa. 

Flyktningkrise, koronakrise og økonomisk krise kan sammenlagt kanskje bli meste laget for et EU som også har mistet Storbrittania sin tredje største bidragsyter økonomisk.

Men det man i økende grad snakker om er hva skal skje når dette en gang er over.

Det er en del elementer som allerede har dukket opp. Blant disse er: Vi trenger staten, en sterk stat basert på en mer rettferdig skattepolitikk. De med mest evner må yte mest. Det offentlige må selv ha hånd om viktige samfunnskritiske tjenester og produksjon som infrastruktur og medisinproduksjon. Man kan ikke stole på leveranser fra den andre siden av kloden, men er nødt til å bygge egen produksjon, flytte hjem eller "reshoring" på engelsk, det motsatte av"offshore" .

Matvaresikkerhet er foreløpig ikke et tema i de fleste land, med unntak av Norge.

Finansmarkedene må kontrolleres bedre og astronomiske utbytter vil det kanskje bli slutt på, ikke bare faktisk, men også ved at det settes et tak.

Et overbelastet og underfinansiert helsevesen basert på bedriftsøkonomiske lærebøker sikrer nødvendigvis ikke optimal drift i krisetider og må styres bedre politisk.

Hvis dette begynner å ligne på et gjenoppbyggingsprogram som Einar Gerhardsen sto i spissen for på i 1950-årene, så brenner lunta. Hvis det høres ut som en gigantisk hjelpepakke for Europa i regi av en amerikanske general ved navn Marshall, så er du ikke langt fra sannheten.

 

EU skal også bli grønnere og veksten må bli lavere i de neste tiår, mener mange at det er eneste veg ut av krisen. Det er mange bud.

De færreste anbefaler det som er gjort til nå før koronaen dukket opp å ødela det hele.

Det blir en ny tidsalder; før og etter koronaens tid.

Vår tids nye tidsregning-