eøs-avtalene r svaret

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
EØS-komiteen måtte brukes forå få EUs smitteutstyr til Norge

EØS-avtalen er svaret. Hva var spørsmålet?

EU har bestått koronaprøven etter litt famling og fomling i starten, er hovedkonklusjonen til utenriksminister Ine Eriksen Søreide da hun ga sin halvårlige EU/EØS-redegjørelse i Stortinget denne uken. Ikke uventet avleverte hun et sterkt forsvar for samarbeidet mellom Norge og EU som sikret livsviktige leveranser av smitteutstyr til Norge som var blitt stoppet av (over) ivrige svenske tollere på grensen til Norge. Men takket være EØS-avtalen ble det hele løst til Norges fordel.

Den norske helseministeren Bent  Høie har ukentlig vært i kontakt med sine europeiske kollegaer for å samordne tiltak mot viruset.

Her er et utdrag av Eriksen Søreides omtale av hva som skjedde mellom Norge og EU i koronakrisen og som fikk en lykkelig løsning.

"Gjennom aktiv innsats og på grunnlag av vår tette tilknytning til EU gjennom EØS og Schengen har vi lykkes å få til gode samarbeids- og konsultasjonsordninger.

Helseministeren deltar ukentlig i helseministermøter i EU hvor ulike aspekter ved krisen diskuteres. En felles europeisk tilnærming er i vår interesse. Vi støtter EUs nylig fremlagte veikart om et felles rammeverk for å fase ut tiltak. Samarbeidet mellom Folkehelseinstituttet og EUs smittevernbyrå i Stockholm er viktig i denne sammenheng. De faglige rådene fra EUs smittevernbyrå er viktige for Norges håndtering, sammen med rådene vi får fra Verdens helseorganisasjon.

Siden mars har vi også deltatt på jevnlige møter med EUs innenriksministre og vi deltar i EUs politiske krisehåndteringsmekanisme på ambassadørnivå. Disse møtene forberedes i mange ledd og omfatter flere saksområder. De gjør at Norge kan bidra inn i det politiske koordineringsarbeidet i EU, hvor vi kan lære av hverandres erfaringer og komme fram til løsninger på denne utfordringen som kun kan håndteres i fellesskap.

 

Norge arbeider kontinuerlig for å øke bevisstheten i EUs institusjoner om EØS-avtalen og de rettigheter den gir oss.  Likevel - i situasjoner hvor EU har behov for å iverksette raske tiltak, ser vi noen ganger at vi kan bli glemt.

For å hindre at det europeiske markedet skulle bli tømt for smittevernutstyr og at enkeltland innførte egne eksportrestriksjoner, vedtok Kommisjonen i midten av mars midlertidige restriksjoner for eksport av visse typer smittevernutstyr til land utenfor EU.

Vi tok umiddelbart kontakt med svenske myndigheter, da vi opplevde en stans i leveransene som følge av kontroll særlig ved Svinesund. Fra svensk side ble det uttrykt forståelse for våre synspunkter, men svenske myndigheter trengte nærmere signaler fra Kommisjonen for å kunne berettige unntak.

Krav til eksportlisens ble laget med utgangspunkt i EUs regelverk for handel med tredjeland utenfor det indre marked. Fordi dette regelverket ikke er en del av EØS-avtalen ble vi i første omgang ikke gitt unntak fra kravet. Fra norsk side mente vi at å kreve eksportlisens til land i det indre marked, som oss, ikke var i tråd med EØS-avtalen.

Vi ba derfor om et ekstraordinært møte i EØS-komiteen der vi la frem EØS/Efta-statenes posisjon om at vi måtte unntas kravet. Det ble ikke oppnådd enighet i EØS-komiteen, men EU lovte å se nærmere på saken. Jeg hadde deretter telefonsamtaler med Kommisjonens president Ursula von der Leyen og ansvarlig kommissær for handel, Phil Hogan. Vi tok også saken opp i EUs helseministermøte samme dag.

Kort tid etter ga Kommisjonen unntak fra krav om eksportlisens som følge av vår tette tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen. Lastebiler med munnbind, masker og engangshansker fikk dermed fortsatt gå uhindret mellom EU-land og Norge og de andre EØS/Efta-landene. 

Norge sluttet seg 20. mars til EUs initiativ for felles anskaffelser ved håndteringen av alvorlige helsetrusler over landegrensene. Felles anskaffelser bidrar til at landene samlet står i en sterkere posisjon overfor industrien slik at det både kan fremforhandles mer balanserte kontraktsvilkår og sikres at vi faktisk får tak i vaksiner eller utstyr dersom det skulle bli en mangelsituasjon.  Helse- og omsorgsdepartementet administrerer denne avtalen.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge også i Det europeiske legemiddelbyrået (EMA). Det har vist seg å være svært viktig for oss i denne situasjonen. EMA følger utviklingen i legemiddelmarkedet og forsyningskjedene svært nøye nå. EU/EØS-landene og industrien er også i dialog med legemiddelbyrået om utfordringer ved tilgang til legemidler.

Jeg lar sjelden en anledning til å understreke betydningen av EØS-avtalen gå fra meg, og i dag er ikke noe unntak. Pandemien stopper ikke ved landegrensene og både Norge og EU har interesse av et nært samarbeid. Men: uten det felles EØS-regelverket for offentlige anskaffelser, legemidler og medisinsk utstyr hadde dette samarbeidet vært mer krevende å få til i praksis.

Vi har sett at mange europeiske land stiller opp for hverandre og viser solidaritet. Flere land har sendt smittevernutstyr til hverandre og særlig til Italia, som ble tidlig og hardt rammet. Tyskland, Østerrike, Sveits og Luxembourg har åpnet opp sine sykehus og behandlet alvorlig syke" sa Ine Eriksen Søreide i sin redegjørelse for Stortinget denne uken.

Resten av innlegget er her.