Enighet om vern av varslere i EU

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Enighet om vern av varslere i EU

Etter lange forhandlinger og mange krisemøter ble det enighet om at det skal innføres et system for vern av varslere og felles regler for hvordan varsling av brudd på EU-rett skal foregå. Dette er et lovforslag EU-kommisjonen i utgangspunktet ikke ønsket.

For fire år siden sa EU-kommisjonen i møter at det ikke var juridisk grunnlag eller politisk vilje for et direktiv for styrket vern av varslere på EU-nivå. Etter initiativ fra Europaparlamentet, bakket opp av ulike interesseorganisasjoner i Europa, inkludert fagbevegelsen og journalister, kom de til slutt tilbake med et forslag som nå det altså er blitt enighet om.

Natt til tirsdag kom EUs ministere og Europaparlamentet endelig frem til enighet igjennom såkalte trilogforhandlinger.  Noen av de vanskeligste punktene i forhandlingene var om personer som vil varsle skulle først være tvunget til å følge en prosedyre om varsling gjennom interne kanaler og prosedyrer i organisasjonen før de har rett til å varsle offentligheten og media.  Denne inneholdt også en bestemmelse om ulike tidsfrister for de ulike mulige stadiene for varsling. Den europeiske fagbevegelsen Defs var kritisk til dette og hevdet blant annet at direktivet kunne ende opp som et vern for bedrifter og bedriftsledere. Det ble også samlet inn over 280.000 signaturer med krav om forbedringer i teksten i tillegg til samlet krav fra over 80 organisasjoner.

Kompromisset de kom frem til er at bedrifter med over 50 ansatte plikter å innføre interne og trygge rapporteringskanaler for å håndtere varslere, men det vil også være en mulighet for varslere som ser seg nødt til å varsle myndigheter direkte og gjøre dette under vern. Når det gjelder å varsle i media, er det derimot stilt opp flere særskilte og strengere omstendigheter som må være tilstede for å kreve vern.

Det er en rekke områder av EU-retten som er listet opp i direktivet for beskyttelse av varslere, og de skal være minstebestemmelser, hvilket skal kunne bety at de medlemsstater som ønsker det kan utvide virkeområdet. I tillegg oppfordres myndighetene til å innføre regler for varslervern på nasjonalt lovgivningsnivå. I dag er det bare 10 EU land som har slik lovgivning. 

I Norge ba Stortinget i 2016 regjeringen om å sette ned en ekspertgruppe for å komme med forslag til hvordan varslervernet kan styrkes. Varslingsutvalgets innstilling (NOU 2018:6) om varsling i arbeidslivet ble lagt fram i mars 2018 og ble fulgt opp med en tiltakspakke. Forslaget det nå er blitt enighet om i EU er ikke merket som EØS-relevant, og i regjeringens EØS-notat står det at ulike spørsmål i tilknytning til direktivet er til vurdering, blant annet EØS-relevans og rettslige konsekvenser.

I forbindelse med enigheten på tirsdag uttaler europeisk fagbevegelse seg forsiktig positivt.

 –Det er for tidlig å si at direktivet får avgjørende betydning da det finnes mange potensielle smutthull i teksten, ikke minst i fraværet av vern for varslere av brudd på arbeidstakerrettigheter. Det er viktig at medlemsstater og fagforeninger nå går sammen for å styrke direktivet ved å få dette inn i når det skal implementeres, sier Ester Lynch fra ledelsen i Defs.

For mer informasjon og fakta om det nye direktivet se her.

Kontakt