EFTA uten avtale med UK

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
EFTAs tre EØS-land, Norge, Island og Liechtenstein har kort tid for å bli enige om en avtale med Storbritannia

EFTA/EØS uten avtale med UK

Fredag den 9. oktober er fristen for en ny handelsavtale mellom Norge og Storbritannia. Det er ikke mulig å få til. Dermed må det en "nødavtale" til for å dekke overgangen fram til en endelig avtale. Nødavtalen dekker ikke tjenester og det bekymrer store deler av norsk næringsliv som i dag har en ustrakt handel med Storbritannia.

Norge, Island og Liechtenstein forhandler samlet med Storbritannia om en handelsavtale som skal tre i kraft 1. januar 2021 som er fristen som er satt for Storbritannias uttreden av EUs indre marked og tollunion.  

Mye peker i retning av at Norge  på enkelte områder vil måtte samhandle med Storbritannia basert på en "no-deal"-situasjon, skriver Robert Hansen ved LOs Brusselkontor i et eget notat til LO.

"-En viktig forskjell mellom landene i forbindelse med forhandlingene er at Norge har konstitusjonelle krav knyttet til ratifisering i Stortinget av en handelsavtale med Storbritannia. Dette setter Norge i en tidsklemme.

Norge vedtok sine mål for forhandlingene 16. juli 2020 Hovedmålene er som følger:

At Norge får minst like god tilgang til det britiske markedet som EU-landene, og at Norge får de samme vilkårene som EU på regulatoriske områder som for eksempel finansielle tjenester, mattrygghet, tekniske forskrifter og veterinære regler. 
Etter snart 60 år med frihandel for industrivarer mellom Norge og Storbritannia legges det til grunn at nulltoll for alle industrivarer videreføres. 
Full frihandel for sjømat. Det vil være en forbedring fra dagens situasjon der norske sjømateksportører ikke har frihandel inn til EU, men må forholde seg til ulike kvoter og tollsatser.
Sikre at det legges til rette for moderne og effektive tollprosedyrer.
På landbruksområdet vil Norge forhandle basert på dagens handel med jordbruksvarer og ivareta beskyttelsen av sensitive norske jordbruksvarer. Norge ønsker dessuten bedre markedstilgang for enkelte jordbruksvarer enn det vi har i dag. 
Når det gjelder handel med tjenester vil Norge jobbe for at norske bedrifter så langt som mulig kan videreføre sin handel med Storbritannia, særlig innenfor skipsfart, telekommunikasjon, ingeniørvirksomhet, finans og forsikring.
 
Videreføre dagens markedsadgang for maritime transporttjenester. Storbritannia er blant de største og viktigste enkeltmarkedene for norske skipsfartstjenester. 
Videreføring av dagens markedsadgang for offentlige anskaffelser, også innenfor forsvar og sikkerhet.
 Norge ønsker et minst like omfattende forhandlingsresultat for klima, miljø og arbeidstakerrettigheter som i avtalen mellom Storbritannia og EU.

Storbritannia inviterte de tre EFTA/EØS-landene til et første møte 7. mai 2020. Formålet var å starte diskusjonene/forhandlingene om en handelsavtale. Overraskende var det nok at britiske myndigheter ikke var forberedte. Britiske myndigheter hadde ikke utarbeidet og vedtatt et mandat for forhandlinger, og i praksis var de ikke forberedt til møtet de selv hadde invitert til. Britiske myndigheter svarte med at de ville ha et mandat klart i løpet av et par uker.

Først den 20. august 2020 var det britiske mandatet for forhandlinger med EFTA/EØS-landene klart.

Et annet bekymringsfullt element er at det britiske mandatet er mistenkelig likt mandatet Storbritannia har ovenfor EU. Dette er bekymringsfullt fordi uenighet mellom EU og Storbritannia da også kan få en spill-over-effekt til forhandlingene med EFTA-EØS-landene. Samtidig som mandatet heller ikke tar innover seg de eventuelle særegnethetene som vil prege forhandlingene mellom Storbritannia og EFTA-EØS-landene.

Ved en «no-deal»-situasjon har Norge og Storbritannia blitt enige om ulike beredskapsavtaler, men det er ikke noe automatikk i at de trer i kraft. Det er pågående diskusjoner om at de skal kunne gjelde til endelig avtale er på plass. På de områdene hvor dette ikke er mulig vil samhandel mellom Norge og Storbritannia falle tilbake til minimumsregelverket i Verdenshandelsorganisasjon WTO. 

En annen bekymring er manglende ambisjoner på britisk side. Spesielt lave ambisjoner har de knyttet til et kapitel om bærekraftig utvikling, herunder arbeidstakerrettigheter. Det bekymrer spesielt britisk fagbevegelse som ser dette som klart signal om hvor lite dette betyr for britiske myndigheter.

Det viktigste for norske virksomheter i dagens situasjon er å forberede seg på at det kan bli samhandel basert på "no-deal". Det innebærer blant annet kartlegging av logistikk, tekniske krav og dokumentasjon som må være på plass for eksport til Storbritannia fra og med 01. januar 2021, skriver Robert Hansen ved LOs Brusselkontor.

Næringsminister Iselin Nybø (V) sier at:

– Det er «full speed ahead». Det skal ikke være noen tvil om det. Her jobbes det opp mot 9. oktober-fristen. Men nå er det nok sannsynlig at vi må tenke litt lenger enn det, sier Nybø.

For å sikre at Norge ikke blir stående helt tomhendt, jobbes det nå også med nødløsninger som kan tre i kraft ved nyttår hvis selve frihandelsavtalen uteblir.

Det viktigste elementet i dette arbeidet er en «no deal»-avtale som Norge og Storbritannia har hatt liggende i skuffen siden mars 2019. Den ble forhandlet fram som en forsikringspolise i tilfelle Storbritannia skulle krasje ut av EU uten enighet om de overgangsordningene som nå er på plass, og som gjelder ut året.

Nødavtalen dekker primært varehandel og sikrer blant annet nulltoll på industrivarer.

Tjenestehandel er et vanskelig tema for britene, forklarer utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H). Det skyldes at tjenester er tett forbundet den frie flyten av arbeidskraft på tvers av landegrensene i EU.

– Og ønsket om ikke å ha fri personbevegelse, det er jo en av grunnene til at britene valgte å gå ut av EU, sier Eriksen Søreide til NTB.

Næringsministeren går samtidig langt i å gi britene skylden for at forhandlingsprosessen er forsinket.

Samtidig hindres framdriften av store problemer i britenes parallelle forhandlinger med EU.

– Det er nok et annet forhandlingsklima mellom Norge og Storbritannia, sier Eriksen Søreide til NTB.