EFTA mener at nye regler om meldeplikt må blir vedtatt

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

EFTA mener at nye regler om meldeplikt må blir vedtatt

Norge, Island og Liechtenstein ønsker gjennom en felles uttalelse å påvirke sluttforhandlingene rundt forslaget om forhåndsmeldeplikt til EU. I forslaget det forhandles om foreslås det blant annet at dersom statlige myndigheter eller en kommune planlegger å fatte nye vedtak som kan komme i strid med tjenestedirektivet, skal det meldes fra om det til EU-kommisjonen før det trer i kraft.

Sist oppdatert:

Regjeringen stiller seg bak forslaget og mener det er viktig at de nye reglene for meldeplikt blir vedtatt av hensyn til vekst, sysselsetting og forbrukere. LO og en samlet svensk fagbevegelse (pdf) mener at forslaget er betenkelig og vil kunne innebære en utilbørlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser.

Forslaget kom som en del av den såkalte tjenestepakken i 2016. Som en del av denne pakken var det også anbefalt et såkalt europeisk e-tjenestekort, med hensikt å øke arbeidskraftsmobiliteten innen gitte sektorer. Dette forslaget falt etter at det møtte for stor motstand, blant annet fra europeisk fagbevegelse. Også LO stilte seg tvilende til om et slikt e-tjenestekort var rett tiltak for å oppnå ønsket resultat.

Eurologgen tillater seg å sakse fra omtalen i Stortingets EU/EØS nytt:

Forslaget til direktiv om meldeplikt for tillatelsesordninger og krav til tjenestevirksomhet har møtt motstand fra enkelte EU-land, blant dem Frankrike og Tyskland, knyttet til nærhetsprinsippet. I januar sendte ca. 160 NGOer, fagforeninger og regionale/kommunale politikeret et brev hvor de advarer mot konsekvensene forlaget kan ha for kommunene. Bakgrunnen for kritikken er at det foreslås at statlige og kommunale myndigheter må melde fra til EU om utkast til nye nasjonale regler minst tre måneder før de vedtas. I dag gjelder meldeplikten etter at reglene er vedtatt. Det åpnes for at Kommisjonen kan gjøre vedtak dersom de mener de nasjonale reglene er i strid med tjenestedirektivet, og kreve at de oppheves eller ikke blir vedtatt. Bekymringen gjelder, som LO skrev i sin høringsuttalelse, at forslaget ville innebære «en utilbørlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser».

I EØS EFTA-kommentaren som ble sendt EUs institusjoner 15. februar, vises det til at forhandlingene i EU er inne i en kritisk fase, og at man prøver å komme fram til et kompromiss. De tre landene mener det er viktig at de nye reglene for meldeplikt vedtas, siden dagens prosedyrer ikke fungerer godt nok. Det vil bidra til bedre lovgivning på nasjonalt nivå, styrke det indre markedet for tjenester og gi økt åpenhet tidlig i beslutningsprosessen.

Et sentralt spørsmål i sluttforhandlingene er Kommisjonens kompetanse til å gjøre vedtak om nasjonal lovgiving som er meldt inn, jfr. tjenestedirektivets artikkel 15 (7), andre ledd. De tre EØS EFTA-landene foreslår å endre eller slette henvisningen til «vedtak» i denne artikkelen, dersom dette er nødvendig for komme fram til et kompromiss.

EØS-EFTA-kommentaren konkluderer med at: «The EEA EFTA States therefore encourage the European Parliament, the European Commission and the EU Member States to reach agreement on a new notification procedure, if needed without the Commission decision-making power laid down by Article 15 (7). The EEA EFTA States consider a new effective notification procedure more important for growth, jobs and consumers than the decision-making power laid down in Article 15(7). They also consider an improved notification procedure to be globally more efficient in ensuring compliance with EU/EEA law, than the decision-making power laid down by Article 15(7)».

Forslaget ble lagt fram i januar 2017. Det erstatter dagens regler om meldeplikt i tjenestedirektivet. Formålet med meldeplikten er å sikre at statlige og kommunale myndigheter foretar en tidlig vurdering av at krav til tjenesteytere ikke forskjellsbehandler, er begrunnet i tvingende allmenne hensyn og er egnet og nødvendig for å oppnå formålet med kravet. En tilsvarende prosedyre finnes allerede i dag på vareområdet for tekniske regler. For Norge innebærer det at vi på forhånd skal melde utkast til nasjonale regler til EFTAs overvåkingsorgan ESA. I dag sendes en slik melding til ESA i etterkant. Ifølge regjeringens EØS-notat legger man opp til å melde fra til ESA samtidig som man har en nasjonal høring. En gjennomføring av direktivet i Norge vil trolig innebære endringer i EØS-høringsloven. Tjenestedirektivet gjelder ikke tjenester innenfor arbeidsrett, sosial- og helsetjenester, finansielle tjenester og transporttjenester. Tjenester som dekkes kan for eksempel være byplanlegging, energi- og vannforsyning, og avfallshåndtering.

Kontakt

Kontakt