Effekt av minstelønn

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Tysk LO DGB støttet en tysk minstelønn i 2015 ved leder Reiner Hoffmann Foto: Knut Arne Sanden.

Uventet effekt av minstelønn

Tysland har hatt en lovfestet minstelønn siden 2015. Den er nå blitt justert opp til ca 100 kroner pr time. Nå har forskerne sett på hvilken effekt den har hatt, og noen av dem er overraskende.

Det ene er at produktiviteten har gått opp blant fordi folk har beveget seg fra dårlig betalte jobber til mer produktive bedrifter.

Innføringen av minstelønn på 75 kroner timen i 2015 betød en lønnsøkning på 6,7 prosent for de lavest betalte som lå under dette nivået. Det ble mindre lønnsforskjeller uten at sysselsettingen gikk ned eller at sysselsettingsraten falt, slik som mange på arbeidsgiversiden spådde.

En fjerdedel av lønnsøkningen på 6,7 prosent kan tilskrives at mange gikk fra dårlig betalte jobber til større selskaper med høyere lønnsnivå og som tilbød heltidsjobber og med mindre "gjennomtrekk" blant de ansatte.

Men minstelønn presset en rekke mindre foretak ut av markedet og i følge rapporten fra Nürnberg instituttet for sysselsettingsforskning, til mindre konkurranse og færre valgmuligheter for forbrukerne.

Rapporten viser at mange firma med færre enn tre ansatte bukket under, mens større selskaper vokste fordi de tålte bedre økt lønnsnivå.

Minstelønn økte produktiviteten, sier forskningslederen Christian Dustmann til Financial Times, men tar et lite forbehold om at undersøkelsen skjedde i en periode med kraftig vekst i økonomien.

Minstelønn spiller en viktig rolle også i den amerikanske president kampanjen hvor det Demokratiske partiets kandidater alle går for en økning til 15 dollar timen.

Undersøkelsen i Tyskland bekrefter at økt minstelønn presser ut mange mindre firmaer, noe som er framtredende i den amerikanske debatten.

Rapporten viser også at folk fikk lenger jobbreiser etter at minstelønna ble innført og at det var særlig menn som fant seg jobber lenger unna hjemmet.

Selve rapporten på engelsk.