Ikke begynn å "tulle" med dommerrutnevnelser. Da får man med andre dommere å gjøre. Da møter man fort på juridisk og rettsstatlig frustrasjon i andre domstoler. Det opplever den polske regjeringen etter at både den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg og EU-domstolen i Luxembourg begge går løs på den polske regjeringen som har endret reglene for å utnevne dommere, slik at de får de dommerne de vil. De har endret reglene for det rådet som innstiller dommere ved at utnevnelser ikke kan ankes. Dette har skjedd etter at en rekke dommere er tvangspensjonert for å åpne for "nye, yngre og mer villige".
Dette kan bety et brudd på den Europeiske Menneskerettskonvensjonen.
Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, som er en del av Europarådet (ikke EU), har nå sluppet inn en sak av i alt 27 klagesaker til det som omtales om storkammer. Det betyr at hele 17 av de 47 dommerne (en fra hvert land) skal møtes for å avgjøre saken. Å slippe inn i et storkammer er sjelden og forteller også noe om den viktighet og betydning som domstolen legger i saken. Domstolen har tre nivåer, det minste er en dommer som tar stilling til om saker skal slippes inn eller ikke. Et hovedkrav er om saken har vært prøvd i alle rettsinstanser i den staten som klages inn og om samme type sak er avgjort tidligere.
Det andre nivået og hvor de fleste saker havner heter kammer og har normalt sju dommere. Kun de aller viktigste sakene behandles i storkammer. Der har flere av Norges barnevernssaker havnet og hvor Norge ofte har tapt.
Men nå dreier det som om Polen.
Men ikke nok med det har også EU-domstolen i Luxembourg sitt å fare med.
EU er basert på rettstatens prinsipper og det er de som nå løftes høyere for å få også EUs medlemsland til å forstå at dette er ikke "sol- og regn prinsipper" som man kan brukes etter eget forgodtbefinnende.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post