Tysk miljøpolitikk holder ikke mål. Den tyske forfatningsdomstolen er ikke nådig hverken med tyske eller europeiske lovmakere, særlig ikke med de første. Nå har de åtte rødkledde menn i den lille byen Karlsruhe (av flere omtalt som drittsekkene) stemplet tysk miljøpolitikk som for lite ambisiøs og i strid med målene i Parisavtalen om klimanøytralitet. Nå må den tyske regjeringen skjerpe målene særlig for tiden etter 2030.
I motsetning til tidligere domsavsigelser, ble denne mottatt med begeistring av de kritiserte politikerne som bare for 18 måneder siden vedtok landets nye klimamål. Begge partiene i koalisjonen i Berlin, SPD og CDU, nærmest snublet i hverandres ben i kappløpet for å innrømme skyld (Mea culpa).
Kompromisset, som av miljøtilhengerne ble sendt til vurdering i domstolen, besto i kutt på CO2 utslipp på 55 prosent i 2030 og nøytralitet i 2050.
Målet på 40% i 2020 ble så vidt nådd, mest på grunn av pandemien som har redusert økonomisk virksomhet svært mye og dermed utslippene.
Domstolens begrunnelse var noe overraskende for mange, nemlig at belastningen på kommende generasjoner ble for krevende for å innfri nøytralitetskravet i løpet av 20 år mellom 2030 og 2050. Det var et slags brudd på solidariteten mellom generasjoner.
Derfor må regjeringen i løpet av 2022 skjerpe kravene for denne perioden. I stedet for i all makelighet å overlate den slags hodebry til den regjeringen som måtte komme på plass etter valget i september i år, har regjeringen skyndet seg med å foreslå nye mål.
I denne prosessen vil man nå gå lenger enn hva domstolen instruerer. Nå skal kuttene i 2030 være 65 prosent, og ikke "bare" 50 prosent slik EU-domstolen anbefaler. Klimanøytraliteten skal oppnås allerede i 2045 mot tidligere 2050. I praksis kan det bety at landets kullindustri mot fases ut tidligere enn beregnet og transport og oppvarming må skattlegges hardere.
Ved å vedta en mer ambisiøs politikk nå, vil det antagelig gi økt oppmerksomhet om energi- og klimaspørsmål i valgkampen. Det kan tjene partiet de grønne, men gir regjeringspartiene økt troverdighet i klimapolitikken. Uansett vil det fjerne en viktig hindring for en regjering etter valget hvor partiet de Grønne kan delta.