EØS-avtalen skal utredes. Det står i Hurdalsplattformen som er grunnlaget for regjeringens politikk. Det betyr at man skal se på avtaler som nærliggende land utenfor EU har inngått. Siden det ikke står eksplisitt i avtalen menes det Sveits som har en slags "EØS-light"-avtale som de nærmest er i ferd med å skli ut av. Det andre landet er Storbritannia som har sin brexit-avtale og som man er uenige om hvilken effekt har hatt så langt.
Så man skal ikke utrede hvilke erfaringer "nærstående land" som Sverige, Danmark og Finland har, fordi disse er jo med i EU.
Men EØS-avtalen er også en rekke enkeltsaker som skal godkjennes fra norsk side. Der Solberg-regjeringen stort sett sa ja og amen til det hele, har den nye regjeringen innvendinger både på energisiden som samferdselssiden for ikke å snakke om arbeidslivet, alle viktige for norsk LO.
Regjeringen skal satse mer på handlingsrommet i EØS-avtalen, som den anser kan utnyttes på en bedre måte. Der er det politikerne som mener at man har mer å gå på, mens bokstavtro jurister mener at handlingsrommet er trangere enn et prøverom på Dressmann.
" «Regjeringen skal jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor rammene av avtalen». Særlig fokus er det på å sikre «nasjonal kontroll på områder som norsk arbeidsliv, energi og jernbane». "
Også på offentlige innkjøp, særlig innenfor anbud på samferdselssektoren, skal man kunne gjøre det lettere for mindre norske bedrifter å by.
Hurdalsplattformen er omfattende og man må lete i ulike kapitler for å finne hva som kan ansees som EØS-relevant.
Advokatfirmaet BAHR har gjort denne jobben lettere siden de har gått igjennom det hele og publisert sine funn i en nyhetsmelding. her.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post