Den nye EU-kommisjonen

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
EU-kommisjonen vil få hennes navneforkortelse VDL , von der Leyen.

Den nye EU-kommisjonen klar minus 1.

Nå er høringen av de tre gjenstående kommisærene, franskmannen Thierry Breton, med ansvar for det indre marked, rumeneren Adina-Iona Vâlean, med ansvar for transportpolitikken og ungareren Olivér Várhely med ansvar for utvidelse og nabolandspolitikk overstått. Men Várhely besto ikke helt den muntlige utspørringen og må opp også i skriftlig.

Alle tre tilhører den konservative partigruppen EPP i Europarlamentet, men kun en av dem er kvinne slik at kjønnsbalansen er svekket.

Torsdag kom to gjennom nåløyet noe som øker sjansen for at det nye kommisjonen kan innta plassene sine 1. desember, en måned etter planen, men sikkert er det ikke.

Ungaren må svare skriftlig i løpet av kort tid på en rekke spørsmål. Nå mangler kun den britiske kandidaten som også må oppnevnes siden brexit er utsatt til 31. januar. Den britiske regjeringen har besluttet å ikke oppnevne en kommisær før valget i Storbritannia den 12. Desember. Det har EUs mange jurister kommet til strider mot EUs regler og har derfor sendt en advarsel til London. I verste fall kan det ende med en bot. Hvorvidt det vil ytterlige forsinke oppstarten som var planlagt å være 1. desember, synes uklart.

Da vil man heretter  av latskapsgrunner bare kalle den for VDL-kommisjonen etter president Ursula von der Leyen.

Foran dem venter fem års arbeid.

Sjefen sjøl har laget et arbeidsprogram som LO har oversatt og laget et sammendrag av. Det følger her.

Kommisjonspresidentens Agenda for Europa:

Den tiltredende kommisjonspresidenten i EU, Ursula von der Leyen, har i forbindelse med sin oppnevning lansert en 100-dagers plan for hvilke områder og tiltak hun vil prioritere, og politiske retningslinjer for EU-kommisjonen 2019-2024. I dette dokumentet presenteres hovedlinjene i korte trekk, med vekt på det som har særlig betydning for LO. De ulike punktene er også sett i lys av hvilke prioriterte tiltak DEFS har satt seg for innværende kongressperiode.

En grønn avtale for Europa

Klimagassutslippene skal reduseres med 55 pst. innen 2030. DEFS vil jobbe for at klimapolitikken blir høyere prioritert i EU. Målet er at 2030 ambisjonen skal økes til null-utslipp innen 2050.

To tiltak skiller seg ut:

En utvidelse av EUs kvotehandelssystem. Først til maritim sektor og flytrafikk, etter hvert også annen trafikk og byggsektoren.
Innføring av en karbongrenseskatt.
Ingen av disse forslagene er nye, de er gode i teorien, og det gjenstår en god del praktiske og politiske hindre før de kan settes ut i live.

Det skal lanseres en ny industriell strategi, med mål om å bli verdensledende innen sirkulærøkonomi og ren teknologi. Det skal blant annet opprettes et nytt omstillingsfond for å støtte grønn industri. Innenfor industripolitikk er DEFS prioriterte tiltak å reformere EUs konkurranselovgivning. Formålet er at konkurranselovgivningen skal bedre inkludere/respektere sosiale forhold/spørsmål. 

En økonomi som virker for alle

Det er lagt stor vekt på små og mellomstore virksomheter. Blant annet knyttet til administrative byrder (cutting red tape) for å gjøre virksomhetene mer lønnsomme. Her kan det dukke opp prosesser som REFIT/Better Regulation igjen hvor også beskyttelsesregler i arbeidslivet ses som byrder for virksomheter. Kommisjonspresidenten har allerede signalisert at hun vil innføre et kontroversielt forslag fra REFIT/Better Regulation-prosessen som ikke ble gjennomført på det daværende tidspunkt. Det er det såkalte "en inn – en ut". Det betyr at hvis EU skal innføre et nytt direktiv på arbeidslivsområdet så vil et allerede eksisterende direktiv måtte tas ut. Dette vil også kunne gjelde på andre politiske områder. 

Den økonomiske og monetære union skal utvikles videre. Det skal utvikles et «budsjettinstrument» som er ment å understøtte investeringer og vekst i medlemslandene. Slike reguleringer kan begrense det finanspolitiske handlingsrommet i medlemslandene, og dermed muligheten til å drive effektiv motkonjunkturpolitikk. Dette er ikke relevant for EØS-land. Det skal også tilrettelegges bedre for at flere land kan innføre euro.

Det skal fremmes en handlingsplan for gjennomføring av den sosiale pilaren. Et av tiltakene er et juridisk instrument som innfører en europeisk minstelønn. Dette vil foreslås i løpet av de første 100 dagene og skal være på plass innen 2024. Minstelønnen skal settes i henhold til nasjonal praksis og enten gjennom tariffavtaler eller juridiske virkemidler. DEFS sier i sin oppfølgning av handlingsprogrammet at de vil ha et direktiv som sikrer retten til kollektive forhandlinger og etablerer kollektive forhandlinger nasjonalt, inkludert et juridisk rammeverk for minimumsstandarder inkludert minimumslønn. Dette kan ikke sies å være i tråd med DEFS sitt kompromiss vedtatt på DEFS-kongressen 2019.

Det vurderes forslag knyttet til å regulere plattformsarbeid. I hovedsak fokus på opplæring og utdanning. Spørsmålet her er hva som er mest hensiktsmessig av nasjonale eller europeiske løsninger, og eventuelt hva som bør reguleres på hvilket nivå. DEFS ønsker enten europeisk lovverk eller avtale mellom partene i arbeidslivet knyttet til å sikre grunnleggende rettigheter som retten til å organisere seg og rett til forhandlinger.   

Det vil bli foreslått en europeisk arbeidsledighetsforsikring. Dette begrunnes i et ønske om å øke tryggheten til de som blir ledige og redusere den økonomiske byrden på offentlige finanser ved kriser. Det er uklart hvordan dette vil innføres og dermed også slå ut for allerede eksisterende nasjonale løsninger. For Norge kan det også være et spørsmål om det er EØS-relevant eller ikke. DEFS arbeider nå med å utvikle politikk knyttet til hvordan dette kan gjøres og hva som eventuelt ikke ønskes inkludert i en slik ordning.   

Arbeidet mot diskriminering skal trappes opp. Det skal blant annet innføres mer åpenhet om lønnsforhold og kjønnskvotering i styrer. DEFS vil fortsette sitt arbeid for et direktiv om likelønn mellom kjønnene. DEFS ønsker også at det eksisterende direktivet om ikke-diskriminering skal revideres med formål om å bli mer dekkende.

Arbeidet for bedre skattlegging av store digitale selskaper skal prioriteres. Dersom OECD ikke legger frem forslag på dette området i løpet av 2020, må EU finne løsninger på egenhånd. Det er fortsatt ambisjoner om å vedta et forslag om enhetlig skattelegging, til tross for at dette har blitt stoppet tidligere.

Et Europa som er klar for den digitale alder

Mulighetene digitalisering gir skal gripes, samtidig som retningslinjer som ivaretar etikk og sikkerhet knyttet til blant annet kunstig intelligens må utvikles videre. Partene i arbeidslivet i EU har startet forhandlinger om en avtale om digitalisering. LO er representert i forhandlingene ved Kjetil Staalesen. 

Beskyttels  den europeiske levemåten (er nå endret av Europaparlamentet til "å fremme den europeiske levemåten" siden beskyttelse er oppfattet som fremmedfiendtlig.

Forslag til en ny enighet om migrasjon og asyl skal legges fram.

Et sterkere Europa i verden

EU skal ta et globalt lederansvar, blant annet med mål om å reformere WTO. DEFS har nylig vedtatt en uttalelse hvor de peker på behovet for å styrke inkluderingen og håndhevingen av arbeidstakerstandarder i handelsavtaler og WTO. Blant annet gjennom forslag om styrket samarbeid mellom WTO og ILO.

Ny giv for Europas demokrati

Blant annet nevnes tettere kontakt med EU-parlamentet og mer åpenhet i lovgivningsprosesser.