Danskemodellen er koronaresistent

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Den danske arbeidslivsmodell er koronaresistent. Er den også EU-resistent i minstelønnsspørsmålet?

Danskemodellen er koronaresistent

Selvskryt skal man lytte til for det kommer fra hjertet. I et felles innlegg om den danske arbeidslivsmodell i avisen Børsen skryter den danske LO-leder Lizette Risgaard av den danske arbeidslivsmodellen sammen med sin "ærede motpart", Jacob Holbraad som er direktør i Dansk Arbeidsgiverforening, DA, sterkt sekundert av arbeidsminister Peter Hummelgaard.

De sier nærmest at den danske arbeidslivsmodellen er koronaresistent og at den ikke er smittet, men snarere tvert om har fått styrket immunforsvaret gjennom flere inngåtte trepartsavtaler da koronaepidemien lukket ned Danmark. Først ble man enige om en forhøyet ledighetstrygd kalt lønnskompensasjon som er forlenget flere ganger. Senere ble man enige om en jobbrotasjon. Var det kun jobb til fire av seks ansatte, byttet man på permitteringen. Begge avtalene var koronarelatert.

Men de viser også til andre avtaler som er inngått tidligere om integrasjon av flyktninger i arbeidslivet, behovet for yrkesutdannelse, praksisplasser, arbeidsmiljø og på andre områder. 

Disse sørger for at danske økonomi klarer seg i plutselige økonomiske motbakker, bedre enn i andre land hvor slike forpliktende mekanismer ikke finnes eller styres ene og alene av de politiske organer. Disse avtalene, som inngås mellom arbeidsgiverne og fagbevegelsen, blir omgjort til lov og blir dermed trepartsavtaler. Pekefingeren i dere artikkel er at politikerne "må ikke blande seg i". Til gjengjeld må man ha en høy og representativ medlemsmasse på begge sider av bordet. Uten den mister man troverdighet.

Den siste advarsel i artikkelen er at den danske modell må forklares og forsvares internasjonalt. Da er spørsmålet om den danske arbeidslivsmodell også er EU-resistent i spørsmålet om minstelønnsordning.

Les hele kroniken her.