POlen: ET valg med bismak

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Kyryll Ushakov: Polen må til annen valgomgang 12. juli for å avgjøre hvem som skal være president.

Polen: Et valg med bismak

Søndag 28. juni stemte de polske velgerne på hvem som skal være landets øverste leder som president. Det har vært en valgkamp preget av et tema som i andre land neppe vil være en valgkampsak. Det dreier seg om seksuell legning hvor det konservative partiet "Lov og rettferdighet" PiS har markert seg for å være mot LHBT-retninger (Lesbiske, homofile, bifile transpersone). Blant ni kandidater var det to som skilte seg ut, den sittende president Andrzej Duda som egentlig er PiS-medlem fikk 41 prosent og den mer liberale ordføreren i Warszawa og EU-vennlige Rafal Trzaskowski som fikk 30 prosent. Begge går videre til annen valgomgang 12. juli hvor det kan bli dødt løp.

Det kan virke som i mangel av innvandrere, særlig med en annen hudfarge som i andre land er det naturlig "hatobjektet", er "uvanlig seksualitet" blitt det store ankepunktet. Mer her.

Polen er, fortsatt på papiret i det minste, et sterkt katolsk land, særlig på landsbygda. Derfor har alt som har med abort og seksualundervisningen blitt en kampsak for regjeringen. De har også utnyttet korona-krisen til å stramme inn på disse områdene.

Den sittende president Andrzej Duda har i det siste sett en synkende oppslutning.

Valget skjedde ikke med poststemmer slik planen var den opprinnelige valgdagen den 10.mai, men den ble flyttet på fordi koronaepidemien da var på sitt høyeste.

EU har fortsatt Polen på en egen "versting-liste" sammen med Ungarn. De foreslåtte endringene regjeringen har kommet med om domstolene og utnevning av dommere, anses å være i strid med EUs grunnleggende prinsipper. EU-domstolen selv har sagt at reformere strider på EU-traktaten.

Presidenten i Polen har makt til å stanse lovforslag fra regjeringen. Derfor er valget viktig.