I Danmark ble 1. mai dagen markert i første rekke på venstre-siden med et krav om å gjenreise ledighetstrygden. Danmark har vært alle "ledighetstrygders mor" , en politikk som er forsøkt eksportert til andre land under navnet "fleksicurity". Det er et sammensatt ord på engelsk som betyr at du har økonomisk sikkerhet, men du har ikke sikkerhet for å beholde jobben. Danmark har enkle regler for oppsigelser, men hittil hatt en romslig ledighetstrygd med gode muligheter for omskolering.
Men nå er en nedre grense blitt nådd. Fagbevegelsen mener at ordningene er blitt gradvis uthulet og for mange som havner i ledighetskøen, er de økonomiske rammene blitt strammet inn, for mye strammet inn. Det skyldes den samme tanken som ligger bak pensjonsreformen i Norge: pensjon og ledighetstrygden skal vokse mindre enn lønnsveksten. Over tid ser man nå hva det betyr og verre vil det bli. Det skal ikke lønne seg å være arbeidsledig eller pensjonist, er gjennomgangsmelodien. Les mer her.
Den danske statsminister Mette Fredriksen gjorde ikke det til noe poeng i sin 1. mai tale som av enkelte ble betegnet som en mer "nasjonaldag"-preget tale. Men de to partiene til venstre for sosialdemokratene visste å bruke anledningen til å støtte et sentralt krav fra dansk fagbevegelse. Danmark har sine arbeidsløsekasser knyttet til fagforeningsmedlemskapet, men også disse har gitt mindre utbetalt de siste årene. Fagbevegelsens Hovedorganisation (FH) mener at satsen må økes med inntil 4000 kroner per måned for at man ikke skal behøve å be som sosialhjelp fra kommunen.
Sosialistisk Folkeparti mener å finansiere dette ved et reduserte rentefradrag for å dermed minske forskjellene mellom de som leier sin bolig og de som eier sin bolig.
I mellomtiden vil 10000 personer miste sin forhøyede dagpenger i løpet av høsten når et av regjerings koronatiltak avvikles.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post