Brexitsom julekvelden på....

Avtalen ble sendt i ekspressfart både gjennom Underhuset og Overhuset til behandling til og med to ganger. De 1247 sidene på engelsk ble derfor ikke gjenstand for noen dyptgående parlamentarisk granskning. Alt måtte være på plass kl. 2400 en 31. desember, hvis ikke ville man stå helt uten en avtale. Det ønsket ingen av partene og det ville fortont seg som en katastrofe, selv om slagordet "Ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale" hadde runget over de britiske øyene helt siden Theresa Mays dager.

Den indre opposisjonen i det konservative partiet, European Researh  Group, falt lydig og fort på plass slik at det var allerede et flertall for avtalen kun med de konservative stemmene. Likevel valgte hennes "Majestets lojale opposisjon", Labour, å falle inn i folden for et ja. Noe annet kunne de kanskje ikke gjøre, men de la hele ansvaret på regjeringen for den økonomiske katastrofen mange anser at vil bli utfallet av avtalen når den har begynt å virke. Men en del av Labours mest framstående Underhusmedlemmer, de på første rad, (front benchers) valgte å avstå til tross for at  partipisken ble svingt. Et medlem stemte imot hele avtalen. Det hele var dramatisk forskjellig fra da Theresa Mays avtale ble nedstemt ikke bare en gang, men tre ganger, en avtale flere i dag anså bedre enn den de stemte for nå.

EU-siden var også godt fornøyd og der var det bare to signaturer som skulle til, en fra Rådets president Charles Michel og fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen på originaldokumentene som ble sendt med privatfly til London for undertegning av Boris Johnson "him self".

Så da er alt såre vel?

Europarlamentet utsatte behandling til utpå nyåret en gang. Deretter skal en rekke nasjonale parlamenter si sitt, 25 medlemsland har hver sin, mens Belgia har tre. Belgia har laget kluss før med EU-Canada frihandelsavtalen og kan tenkes å si sitt denne gangen også.

Uansett hva man måtte mene om selve avtalen og dens innhold, er det ikke mye som vil minne om en seriøs parlamentarisk behandling. Men det var kanskje heller ikke meningen.

EU mener å ha sitt på det tørre, at de ikke har gitt bort noe, at Storbritannia skal følge deres regler når det gjelder miljø, forbruker og arbeidstaker interesser, både nåværende og framtidige. Hvis ikke vil man ikke få tol fri adgang, og trusselen er toll.

Den britiske regjeringen mener derimot at de har fått tilbake all sin frihet og kan gjøre som de vil.

Derom strides allerede de lærde, og ikke minst ulærde. Britisk LO mener at deres medlemmer ikke er garantert lik behandling med EUs arbeidstakere og dersom det ikke skjer, mangler det troverdige sanksjonsmidler.

Nei til EU, som i hovedsak også er mot EØS-avtalen, mener at brexit-avtalen er "bedre" for Norge fordi man slipper unna ESA og EFTA-domstolen. Men også brexit-avtalen har kompliserte oppskrifter på tvisteløsninger som er vanskelig å overskue virkningen av før de er prøvd i praksis over tid.

EuroLOggen bringer separat en omtale av avtalen skrevet av LOs tidligere sjeføkonom Stein Reegård.

Vi kommer snere tilbake med en mer detaljert vurdering.

Leder av LOs Brussel-kontor Robert Hansen gir sin vurdering av hva den innebærer.