Boris Betyr Brexit

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
UK er ute av EU senest 31. jannuar 2020. I mellomtiden kan de feire sin siste jul som EU-medlem.

Boris Betyr Brexit

Valget av Boris Johnson som ny statsminister i Storbritannia betyr brexit fra 31. januar 2020,- senest. Britene stemte for det 23. juni 2016.

Denne gangen falt meningsmålingene ned på den riktige siden i motsetning til valget i 2017 da de konservative mistet gallup-flertallet etter valget. Nå har de vunnet med god margin og vil ha et komfortabelt flertall bak seg også etter at brexit-adskillelsen starter på nyåret.

Det var en særdeles høy og blond statsminister som sto fram på talestolen hvor noen av hans spinndoktorer hadde snekret sammen det nye slagordet "People's Government". Skal man vurdere ut fra at det var ulike farger på det nye navnets to ord, har det åpenbart vært flere alternativer til hva slags fornavn denne nye regjeringen skulle få. Det ble altså "folkets regjering", et rett spark til Labour som gikk på sitt største nederlag siden 1930-tallet og ikke lenger framstår som "folkets" parti. Partileder Jeremy Corbyn, som aldri ble  en populær lederskikkelse i partiet eller hos velgerne, vil trekke seg før neste valg.

Boris Johnson er tilbake i sporet "one nation" et uttrykk for at vi er alle i samme båt, for å gi inntrykk av at partiet er blitt folkets parti. Men som ofte i våre dagers konsekvente dobbeltkommunikasjon gjør man som oftest det motsatt av hva man sier at man skal gjøre, og dessverre slipper man unna med det alt for lenge.

Det var tydelig at Labours  mer økonomiske program for å rette opp i en underfinansiert offentlig sektor ikke fikk den samme mottakelsen som Toryenes enkle slagord: Få gjort brexit unna!

En noe mer finmasket kampanje rettet for "vippeområder" hvor Labours velgere hadde stemt for brexit i 2016 bidro også.

Brexit-partiet til Farage fikk ingen plasser, men det er også vanskelig i et land med enmannskretser. De Liberale som er på "remain" eller forbli i EU-siden, fikk ett nytt mandat, men partiets leder Jo Swinson fikk ikke ny tillit og går av.

Men brexit-sagaen er ikke over. I februar neste år starter  en ny sesong, sesong to eller tre alt etter hvordan man ser det. Men den kan bli lang, mye lenger enn det ene året som er igjen av fristen i den såkalte politiske avtalen, (PA)  Political Agreement. Den skulle egentlig startet 31. mars i år som var den første fristen, men er dramatisk forkortet. Skal den innfris skal forhandlingene egentlig være ferdig i oktober 2020 før ratifisering (godkjenning). Det har de færreste tro på så endelig brexit drøyer fortsatt.

Men Johnson er som alltid optimistisk og bare blåser av alle praktiske innvendinger og skepsis til hvor god en slik frihandelsavtale blir med EU. Forhandlingene mellom EU og Canada tok flere år og selv om EU "kjenner" UK, er ikke frihandelsforhandlinger noe barneskirenn uten stoppeklokke.

Konsekvensene for Norge kan også bli betydelige selv om et det foreligger et avtaleverk med Storbritannia basert frihandel for varer.

LO har ikke uttalt seg direkte om brexit spørsmålet, men  har fulgt godt med i hva britisk LO (TUC) har ment. De mener at  de og deres medlemmer ikke er tjent med en brexit. Det skyldes i første rekke at man ikke vet hva slags avtale som landet vil få med EU spesielt i forhold til arbeidstakerrettigheter, helse-miljø, forbruker -og miljøstandarder.

TUC frykter at man får en ren handelsavtale uten like vilkår og at landet blir en eksportnasjon basert på lavere standarder. Indirekte vil det berøre L0-medlemmers interesser fordi man kan få  sosial dumping stat som nabo og et viktig marked for norsk næringsliv. Det samme frykten gjør seg gjeldende for en frihandelsavtale med USA hvor man frykter klorvasket kylling, genmodifiserte grønnsaker og innblanding i det underfinansierte offentlig helsevesenet NHS.

Avtalen mellom Norge og UK som i prinsippet skal sikre frihandel inneholder noe uklarhet angående fiskeeksport og fri flyt av personer. Det er en britisk utredning som anbefaler en innvandringspolitikk basert på den som Australia har og som åpner opp for søknader fra 3. land som Norge da blir, basert på kvalifikasjoner. Reglene for studenter vil også bli nye.

(kas)