Blir EU reddet på torsdag?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Torsdag er en ny skjebnedag i EUs historie, kan de enes om nye obligasjonslån?

Blir EU reddet på torsdag?

Torsdag 23. april møtes EU-landenes toppledere enda en gang, men kun via videolenke for å finne en mulig løsning på de økonomiske problemene som har oppstått i kjølvannet av koronakrisen og som i særlig grad har rammet flere sør-europeiske land.

Les forhåndsomtale av møtet.

Det er tre ting som synes å kunne gå glatt igjennom etter at EUs finansministere i €urosonen har knadd og knadd på et forslag fra EU-kommisjonen som først etter mer enn 16 timers videokonferanse ble godkjent.

Det åpner opp for en pakke på rundt 5400 milliarder norske kroner eller et halvt norsk oljefond.

Først skal man hente ut 200 milliarder €uro (kurs ca. 11,35) fra et fond som ble opprettet i forbindelse med den forrige økonomiske krisen, finanskrisen i 2007/08. Det fikk da navnet europeisk stabilitets mekanisme ESM og ble brukt blant annet for å redde Hellas sin plass i €urosonen. Den gang ble det stilt en rekke krav til "strukturelle reformer" (les reduserte offentlige utgifter) som vilkår for å få penger fra EU. Det førte til sterke kutt ikke minst i landets helsesektor. Det samme skjedde i andre land som mottok støtte.

Nå er dette kravet i hvert fall tilsynelatende fjernet dersom pengene kun går til "helsetiltak knyttet til Covid 19) og ikke andre nødvendige investeringer.

 

I tillegg skal den europeiske investeringsbank, EIB, komme på banen ved  gunstige lån inntil 240 milliarder €uro til bedrifter i krise. Det tredje elementet som topper denne kaken er et slags arbeidsledighetsfond fra Europakommisjonen på 100 milliarder €uro som skal gi et særlig tilskudd til 40 millioner europeere som nå rammes av ledighet helt eller delvis i form av permitteringer. Dette har fått  forkortelsen SURE, (sikker på norsk) Support to mitigate Enemployment Risks in an Emergency.

Så langt ble man enige etter "tvungen megling" mellom det kalvinistiske (puritanske og arbeidssomme) Nederland og de katolske landene Italia og Spania som lever mer etter tesen " det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse".

 

I tillegg skal den europeiske sentralbanken fortsette å kjøpe opp gjeld (statsobligasjoner) for 7500 milliarder kroner.

Men det fjerde elementet som kommer opp på dagsorden er en gammel traver som i sin tid het €urobonds eller europeiske felles obligasjoner. I dagens situasjonen har det fått tittelen Corona bonds. Der er det særlig fire land, alle nordiske og i hovedsak lutherske som sier nei, nei og atter nei. Det er ikke overaskende Nederland, med støtte fra Finland og Østerrike. Også Tyskland er mot, men litt mer diplomatisk i sin mostand siden de skal ta over EUs formannskap den 1.juli.

Bakgrunnen for at saken kommer opp er at Italia og Spania fikk inn i uttalelsen fra finansministermøtet at man også skulle se på "framtidige og innovative løsninger". Leder av Eurogruppen portugiseren Mário Centeno sier at man må se på et "midlertidig fond for gjennoppstarting av økonomien" recovery fond.
 

Det er mulig at man kan vri til et eller annet også her som alle kan enes om, men det må ikke se ut som noen form for "overføringsunion" for da får tyskerne hysterisk anfall.

Så langt i dette komalignende koronatilstanden som EU har befunnet seg i siden februar, har det vært "mitt land først", eller på engelsk: "Right or wrong,- my country."

Både den spanske statsminister Pedro Sanchez og den tidligere og legendariske president i EU-kommisjonen, Jacques Delors, har mer enn tydelig sagt at finner man ikke en felles løsning i en så viktig sak som denne, kan hele EU-prosjektet forvitre og kanskje rase sammen som et korthus.

Mest sannsynlig vil torsdagen ende opp med en håndbak eller armbrytning mellom Tyskland og Frankrike. EU-kommisjonen har kastet fram et forslag om å øke EUs langtidsbudsjett fra 1,14 prosent av EUs BNP til 2,0 prosent. Som et element i dette kan man introdusere en ny felles gjeldsordning. Problemet er at en rekke land vil kun ha et EU-budsjett på 1,0 prosent og ikke et som er dobbelt så stort. Den tyske kansler Merkel er blitt noe mildere stemt for et økt EU-budsjett.

Det er det de færreste som vil gamble på, men uansett utfall vil det skape ondt blod som ikke vil være glemt ved neste korsveg.

Det kan være om ikke så alt for lenge som koronatilstanden vedvarer. (kas)

 

 

 

 

 

Danmark: Klart ja til lønnsoppgjøret