Det belgiske toårige sentrale tariffoppgjøret er godkjent med et skrik. Det sosialistiske FGTB sendte resultatet ut til uravstemning. Der var det stort sett flertall i den nederlandsk talende delen, Flandern. Men i det fransktalende Valonia var det ikke overraskende et flertall imot. Men så ble det oppdaget en liten konvolutt i Gent med blanke stemmer som bikket det i retning av nei. Antallet utgjorde 0,05 prosent eller 3950 stemmer så den totale stemmetallet var svært likt, helt på håret 49,06 prosent ja og 49,01 prosent nei.
Avtalen ble man enige om den 8. juni. Først denne uken ga det 60 personers store landsstyret i FGTB sitt ja. Etter et fem timers langt møte var det enighet om at de blanke stemmene hadde kommet for sent til å bli regnet.
Men om det bikket i retning av et bittelite nei, vil avtalen ha blitt godkjent da de er et flertall for den hos de liberale CGSLB og det kristne landsorganisasjonen CES.
Dermed fortsetter arbeidsfreden i belgisk arbeidsliv i to år til.
Men det er en hake. Grunnlaget for at misnøyen er en lov fra 1996 om konkurranselikhet med Tyskland og Nederland. Denne begrenset årets oppgjør til en ramme på 0,4 prosent utover indeksreguleringen.
Denne marginen ble brukt til å heve minstelønna i tre omganger. Men da skal arbeidsgivernes innbetaling til trygdesystemet reduseres noe, og dermed med reduserte ytelser. Samtidig heves taket for antall timer overtid. En ekstra ledighetstrygd til personer over 60 år forblir uendret, mens kravet var en 58 års grense.
Derfor vil det bli flere politiske markeringer til støtte for endringer. Men i den store samlingsregjeringen (Vivaldi-koalisasjonen=de fire årstider, farger) er det kun sosialistpartiet som støtter dette.
Facebook
Twitter
LinkedIn
E-post