Belgia: Regjeringskrise

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Istock

Belgia: Regjeringskrise

Belgierne er blitt vant med å bli styrt uten en regjering som ikke har et sikkert flertall i parlamentet. Valget til nytt parlament som skjedde samtidig med valget til Europaparlamentet forklarte med all tydelighet at Belgia er et land delt i hvert fall i to, kanskje også tre.

Flandern, som er mest folkerik og hvor man snakker nederlandsk (flamsk) gikk drastisk til høyre. N-VA, et moderat selvstendighetsparti, gikk noe tilbake, mens et tidligere nærmest "forbudt" parti, Vlaamse Belang, styrket seg kraftig. Begge ønsker et mer selvstendig Flandern og et mer oppløst Belgia.

I den fransktalende delen Vallonia går man til venstre hvor sosialistpartiet gikk noe tilbake mens et parti, PBT, som ligner på Rødt gikk kraftig fram. I hovedstaden Brussel gikk De grønne kraftig fram, i likhet med i andre større europeiske byer. I den lille tysktalende regionen på grensen til Luxembourg var det vanskelig å spore noe klar tendens.

Men når N-VA snakker om "føderasjonalisering" ser de for seg et Belgia delt i disse fire delene hvor kun forsvaret, fotballandslaget og kanskje kongehuset er felles. Vlaamse Belang har lenge vært holdt ute i kulden, "cordon sanitaire" heter det, en beskyttelse mot smitte slik et kondom beskytter mot kjønnssykdommer. Nå er det spørsmålet gjenåpnet i Flandern hvor man ser for seg en regjering bestående av N-VA og VB som så langt har vært utenkelig.

For første gang i historien ble Vlaamse Belang innkalt til kong Phillipe av Belgia for sonderinger. Kongen oppnevnte deretter to "informatører" som det kalles for finne ut hvem som kan styre landet i neste periode. Sist brukte man 541 dager på å danne regjering. Allerede nå er det røster som sier at man må ha nyvalg i håp om at folke kanskje vil stemme annerledes. Men først må man endre grunnloven som åpner for mer selvstyre i de fire regionene.

Håpet er lysegrønt.

Kontakt