Are you sure? Men hva er det?

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
EU lanserer penger til korttidsarbeid og permitteringer.

Are you Sure? Men hva er det?

EU kommisjonen har i disse økonomiske krisetider kommet på banen med 100 milliarder €uro eller 1150 milliarder kroner til en slags arbeidsledighetsforsikring særlig rettet til land hvor de mangler ordninger med permittering eller kortidsavtaler. Nordisk fagbevegelse støtter en slik ordning, gitt at den kun er av midlertidig art. Den europeiske fagbevegelsen forøvrig ønsker en mer permanent ordning. Robert Hansen forklarer nærmere hva ordningen går ut på.

EU-kommisjonen  fremmet rett før påske et forslag til en midlertidig ordning for en arbeidsledighetsforsikring. Eurogruppens finansministre har gitt sin tilslutning til forslaget.  Ordningen kalles for SURE (temporary Support to mitigate Unemployment Risks in an Emergency).

Temaet er langt fra nytt og har tidligere vært kontroversielt avhengig av hvor langt man mener at EU skal lovgi i spørsmål knyttet til organisering og omfang av arbeidsledighetsordninger nasjonalt. Den fornyede innsatsen henger sammen med Covid-19 og de utfordringene dette medfører for arbeidsmarkedet og arbeidsledighetsordninger nasjonalt. EU-kommisjonen toner solidaritetsperspektivet høyt. Det foreliggende forslaget bærer ikke preg av å inneholde elementer som tidligere har vært kontroversielle i diskusjonene om en arbeidsledighetsforsikring.

Hva ligger i forslaget?

Formålet er å etablere en finansieringsordning for å avhjelpe arbeidsledigheten i kjølvannet av krisen. Det foreslås at det etableres som en midlertidig ordning. Både varighet og omfang skal derfor begrenses til omfanget av krisen. Ordningen innebærer at kommisjonen kan stille med 100 milliarder Euro i lån til medlemsland som trenger bistand for å sikre arbeidstakerne inntekt og at virksomhetene kan beholde ansatte. Lånene vil avhjelpe medlemslandenes kostnader med å etablere eller utvide programmer for korttidsarbeid (delvis permittering) og andre lignende systemer etablert for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Utgangspunktet er at alle medlemsstatene i EU har, eller er i ferd med å etablere en eller annen form for korttidsarbeid som et tiltak for å avhjelpe problemer på arbeidsmarkedet.

Korttidsarbeid er ordninger som under visse omstendigheter tillater bedrifter som opplever økonomiske vanskeligheter å midlertidig redusere arbeidstimene for ansatte, og hvor det gis offentlig støtte til inntekt for timene som ikke er arbeidet. Tilsvarende ordninger kan gjelde for selvstendig næringsdrivende.

SURE vil gi finansiell støtte i form av lån med tilsagn på fordelaktige vilkår, fra EU til medlemslandene på inntil 100 milliarder euro. Disse lånene vil avhjelpe medlemsstatene med å møte plutselige økninger i offentlige utgifter for å bevare sysselsettingen, nærmere bestemt ved å dekke utgifter direkte relatert til etablering eller utvidelse av slike korttids arbeidsordninger.

Den nye kommisjonen har tidligere uttalt at de ville prioritere innføringen av en arbeidsledighetsforsikring. Kommisjonen sier følgende om forholdet mellom SURE og en fremtidig permanent arbeidsledighetsforsikring:

«In the Communication setting out its coordinated economic response to the coronavirus pandemic, the Commission committed to accelerating the preparation of its legislative proposal for a European Unemployment Reinsurance Scheme. The SURE instrument is the emergency operationalisation of the European Unemployment Reinsurance Scheme and is designed specifically to respond immediately to the challenges presented by coronavirus pandemic. It in no way precludes the establishment of a future permanent unemployment reinsurance scheme”.

Ordningen er hjemlet i TFEU artikkel 122 som krever kvalifisert flertall i Rådet. Etter at ordningen blir vedtatt er det forventet at den trer i kraft fra slutten av april.

Ordningen baserer seg på samme prinsipp som en felles gjeldsordning. Noe som på det finansielle området har vært svært kontroversielt og som EU så langt ikke har lykkes med å innføre. Støtten til den foreslåtte ordningen er dermed antagelig avhengig av at medlemslandene ser dette som en midlertidig solidaritetsordning og ikke et første skritt på veien mot en mekanisme for felles gjeld.

Lenke til kommisjonens dokumenter:

Er ordningen EØS-relevant?

Ordningen som er foreslått er en regulering/forordningen med juridisk bindende effekt. Det er derimot ikke ingen henvisninger i dokumentet til at det er EØS-relevant. Samtidig er ordningen hjemlet i TFEU artikkel 122 nummer som kan benyttes av Rådet når medlemsland opplever utfordringer utenfor deres kontroll. Dette gjelder da kun for tiltak som innebærer finansiell støtte. Med dette som utgangspunkt er antagelig den foreslåtte midlertidige ordningen ikke EØS-relevant på nåværende tidspunkt. En fremtidig permanent ordning kan derimot være EØS-relevant.

Hva mener fagbevegelsen?

Nordisk fagbevegelse hadde denne uken en første diskusjon om temaet. I prinsippet er de nordiske organisasjonene positive til forslaget. Det er viktig å vise tydelig støtte til de landene som nå rammes hardt av krisen. Det vektlegges at støtten til kommisjonens forslag baserer seg på at forslaget som nå kommer er av midlertidig karakter, og at spørsmålet om en permanent arbeidsledighetsforsikring må få en mer grundig behandling.

Europeisk fagbevegelse er positive til forslaget og uttaler at ordningen må sikres nødvendig finansiering og må gjelde alle for alle medlemsland. Europeisk fagbevegelse har i denne forbindelse bedt EU sikre at alle land innfører korttidsarbeidsordninger eller tilsvarende tiltak, at slike tiltak må gjelde for alle sektorer, arbeidstakere og selskaper, at støtte gis til virksomheter som unngår oppsigelser og at partene i arbeidslivet involveres i arbeidet nasjonalt.

Europeisk fagbevegelse om SURE:

Les her