9. mai Europadagen

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Europadagen markeres ikke særlig i Norge, noe mer i EU.

9. mai Europadagen da Europa ble gjenskapt

I morgen 9. mai er Europadagen. Det er en dag som stort sett forbigås i stillhet i Norge. Unntaket er noen få EU-entusiaster som mener at opprettelse av EF som det den gang het, EU i våre dager, har bidratt til fred og forsoning mellom gamle fiender.

Dagen er til minne om Schuman-erklæringen om opprettelsen av Det europeiske kull- og stålfellesskap den 9. mai 1950. Den ble bestående av seks land, de to taperne av 2. verdenskrig, Tyskland og Italia og fire seierherrer, Belgia. Nederland, Luxembourg og Frankrike. Senere ble dette til de europeiske økonomiske fellesskaper EF og nåtidens EU med 27 medlemmer etter at Storbritannia nå er gått ut.

Les mer.

Overnasjonal kontroll med de strategiske innsatsvarene i en krig, slik som kull og stål, skulle umuliggjøre en ny verdenskrig på europeisk jord. I det perspektivet har EU vært vellykket fordi det har ikke vært krigshandlinger mellom noen av medlemmene siden 1945.

Hvor sterkt dette fredsperspektivet står blant dagens europeere eller dets ledere for den saks skyld er uklart. Ingen av dagens ledende politikere har "krigserfaringer". I stedet er det økonomisk politikk og det indre marked som står i sentrum for dagens diskusjoner. Med 27 medlemmer, er EU blitt en mer ulik samling av stater enn i begynnelsen. Det er klar uenighet mellom øst og vest, men også mellom nord og sør om vegen videre og mer eller mindre integrasjon. Dette til tross er oppslutningen om EU som prosjekt høy og den har vært stigende etter diskusjonen omkring brexit. Hva koronasituasjonen har gjort, vet man ikke ennå.

I dagens situasjon har spenningen økt igjen siden koronaviruset rammet Italia og Spania så hardt. De har lenge slitt med å få balanse i sine statsbudsjetter og har tidligere måttet kutte i sine helsebudsjetter.

Nå drøftes det krisepakker som overgår et norsk oljefond. Sør-Europa ønsker det som bevilgninger mens Nord-Europa stort sett vil gi det som lån, til nesten ingen rente riktignok, men likevel lån som skal tilbakebetales.

Drøftingene er ikke ferdig ennå, men Europa og verdensøkonomien står mest sannsynlig overfor en mer alvorlig økonomisk krise enn i 2007/08 da man hadde den globale finanskrisen.

Uansett vil EU stå overfor alvorlige utfordringer, og finner man ikke løsninger, har framtredende politikere sagt at det kan bety slutten på det EU som vi kjenner i dag, og dermed hele Europa. Den spanske statsminister Pedro Sanhcez er blant disse. 

Flere har sammenlignet EU med å sykle. Slutter man å trå, velter sykkelen.

Ha en god lørdag.