10 oljefond er brukt på krisetiltak

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Frankrike har alltid stått for en statsstyrt industripolikk helt siden president Charles de Gaulles dager. Det fortsetter under president Emmanuel Macron.

10 oljefond er brukt på krisetiltak

10000 milliarder €uro er brukt til ulike krisetiltak verden rundt i kampen om å holde de økonomiske hjulene i gang under korona-pandemien. Det tilsvarer ti norsk oljefond. Sist ut er Frankrike som blar opp 100 milliarder €uro for få opp farten på fransk økonomi. Pengene skal gå i første rekke gå til grønn energi og transport samt industriell nyskapning. Planen har fått navnet "Relansering av Frankrike" og ble betegnet av den ferske statsminister Jean Castex som å ha "historisk ambisjon og omfang" sitert i Financial Times.

Til sammenligning er tiltakene fire ganger større enn ved finanskrisen i 2008 som til da hadde vært den verste krisen etter den 2. verdenskrig. Pakken utgjør intet mindre enn hele fire prosent av landets bruttonasjonalprodukt som omtales som det høyeste i Europa i forhold til landets økonomi.

30 prosent går til økologisk omstilling, 9 prosent til hydrogen industri og andre grønne teknologier, mens jernbanen stikker av gårde med fem prosent og ca 7 prosent går til bedre isolasjon i boliger og offentlige bygninger. 35 prosent går til industriell konkurranseforbedring og innovasjon inkludert skattelettelser. 1 milliard skal brukes på å ta bedrifter hjem fra utlandet særlig innenfor helse (vaksiner, medisiner og smittevernutstyr) og IKT

35 milliarder skal gå til sysselsettingstiltak og tiltak for å heve kunnskapsnivået i arbeidsstokken.

Mens Tyskland bruker noe mer 130 milliarder €uro inkludert en lavere moms, for å stimulere til økt etterspørsel hos folk, satser Frankrike på investeringer.

Det kan trenges fordi fransk økonomi vil synke med 11 prosent bare i år etter nedstengningen av samfunnet i flere måneder. Statlig gjeld gjør et byks fra 100 til 120 prosent av bruttonasjonalprodukt.

Regjeringen mener at med disse tiltakene, hvorav 40 milliarder er EUs krisepenger, vil kunne bringe landet tilbake til 2019-nivå allerede i 2022. Det blir ingen skatteøkninger og forbedringene skal skje gjennom vekst.

Men EU pengene kommer først i 2021 i andre halvdel.

Til glede for fagbevegelsen er den omfattende pensjonsreformen blitt lagt i fryseboksen, i hvert fall inntil videre.