ukas navn Abdullahi

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Bilder viser Abdullahi Mohamed Alason.
Abdullahi Mohamed Alason i NTL er ukas navn.

Felles identitet skapes på jobben

Denne uka har vi pratet med Abdullahi Mohamed Alason. Han jobber i IMDI sentralt, og var tillitsvalgt for NTL (Norsk Tjenestemannslag) på Kristiansandskontoret i IMDI før det ble lagt ned nylig. Han jobber som seniorrådgiver innen bosetting og kvalifisering.

Abdullahi er også medlem er valgkomite for NTL sentralforvaltning. Jobber mest med bosetting, etter politiske vedtak i kommunene. Han har bodd i Norge i 32 år, og er opprinnelig fra Somalia. Han er utdannet som tolk. Abdullahi er også sin fjerde periode som folkevalgt i Kristiansand, og leder hovedutvalget for arbeid og inkludering i kommunen.

Vi har tatt en prat om inkludering og levekår, og med et spesielt fokus på hva vi kan gjøre for å løse disse utfordringene.

 

Hva tenker du om levekårs- og likestillingsutfordringene?

Mennesker med minoritetsbakgrunn øker i utenforskap og arbeidsledighet. Løsningen er å få folk i jobb, og dette gjelder begge både kvinner og menn. Jobb vil bedre likestillingen mellom kjønnene og barna vil få det bedre når begge foreldrene i jobb. Dette vil føre til økt stolthet og bedre økonomi. For å lykkes best mulig med likelønn, heltidsarbeid m.m. så må vi i hvert fall ikke ha grupper som «henger bakpå». Vi må lykkes med å få med minoritetskvinnene.

 

Hva vil være viktig på arbeidsplassen?

Felles identitet er viktig, og det skapes på jobben! På arbeidsplassen kan man enten bli inkludert eller ekskludert. Tillitsvalgt har en nøkkelrolle her, man kan være med å tilrettelegge for inkludering og trivsel for alle ansatte. Det kan være en fordel at man kan litt om kultur og religion. Et eksempel er dette med mat. Jeg forstår ikke hvorfor det er slik at det er greit at man er veganer, men ikke muslim som ikke spiser svin. Hvorfor er det forskjell på hvilken respekt eller forståelse vi møtes med? Jeg burde ikke trenge å forklare hvorfor jeg ikke spiser svinekjøtt, det er privat. Her tror jeg det er mye å hente med å snakke sammen, og øke kunnskap om kultur. Kultur og språk er tilleggskompetanse. Det er viktig at bedriften utnytter denne kompetansen godt.

 

Hvorfor er jobb så viktig?

Fakta er at den arbeidsledige «koster» der de står og ikke er i jobb. Hvis de kommer i jobb så er det bra for alle! Ringvirkningene kan bli så store hvis man ikke kommer i jobb. Konsekvenser av dårlig økonomi kan få store og uante konsekvenser, og folk kan bli presset/føle seg presset til å gjøre ting de egentlig ikke ønsker.

Det finnes ingen kopling mellom hudfarge og kriminalitet, men derimot finnes det kopling mellom dårlige levekår og kriminalitet, dårlig integrering og kriminalitet, sosiale skiller og kriminalitet.

 

Hva kan fagbevegelsen gjøre?

Vi må få enda flere tillittvalgt med minoritetsbakgrunn, særling under 35år. Jeg mener at fagbevegelsens konsept må forenkles og formidles mer ut til minoritetsspråklige. Man må snakke om solidaritet og hvorfor trepartssamarbeidet er viktig. Man må samtidig ha med seg at folk fra andre land kan ha veldig forskjellige forhold til fagforeninger. Men her må man formidle at det faktisk er «uvanlig» å ikke være medlem i en arbeidstakerorganisasjon, og at medlemskap er viktig for å opprettholde velferdsgoder og det politiske klimaet vi har i landet.

Som jeg nevnte, er den tillitsvalgte veldig viktig. De kan også bidra til forhold utenfor jobben. Ved bosetting blir det sørget for at man får en god bolig, men etter dette kan det være utfordrende for en familie å finne en god bolig tilpasset sin økonomi. Stabilitet er viktig for en familie, og det er ikke bra dersom man må ofte må flytte. Her kan en tillitsvalgt være med å ta kontakt med Husbanken for å sjekke om man kan få startlån eller annen hjelp. Slik at kollegaene med minoritetsbakgrunn få eie egen bolig også.

Tillitsvalgte kan også hjelpe familien på annen måte. De kan jo spørre om hvilken idrett barna driver med og koble familien til fritidsaktiviteter. Her er deltakelse i frivilligheten viktig.

 

Men det kan jo være vanskelig å få jobb?

Rekrutteringsprosessen er noe av det viktigste vi bør endre på. Bedriftene må være bevisst sitt ansvar. De må faktisk ikke tenke så mye på hindringene, men mulighetene. Bedriftene tenker økonomi, det er helt klart. Men da bør spørsmålet ved en ansettelse være om vedkommende vil gjøre en god jobb eller ikke. Hvis svaret er ja, er jo personen kvalifisert.

 

Hva med språket?

Når noe går dårlig på en arbeidsplass så mener man at det har vært dårlig integrering. Mange føler at «de» ikke kan norsk nok, men her bør man møtes på halvveien. Alle bedrifter har kompetansehevende midler, og hvorfor ikke bruker midler til dette? Hvis man har en arbeidsplass inne helse, så kan man for eksempel lære mer innen helseterminologien. Det finnes mange etablerte ordninger, man trenger ikke alltid tenke nytt.

 

Hva kan den ansatte/arbeidssøkende gjøre selv?

De må tilpasse seg den norske arbeidsplasskulturen. Her er det tillit under ansvar. Man tar initiativ her og jobber selvstendig. Man er samtidig del av et lag, og det er lurt å spørre når man ikke vet. Kan være lurt å være ydmyk, ikke hevde at man vet, men at man tror. Man må også bare innfinne seg med at her er alle like, både kvinner og menn. Dette gjelder uansett stilling, sjef eller kollega. Når man har minoritetsbakgrunn er det greit å vite at de fleste arbeidsplassene ikke er sted der man fremhever sin religion. Religion spiller ingen rolle. Religion er en privatsak.