Du skal ikke tåle så inderlig vel

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
I Kristiansand har ansatte i Comer AS, som eier 10 restauranter i Kristiansand, blitt nektet tariff.

Du skal ikke tåle så inderlig vel..

De lønns- og arbeidsvilkår som ikke rammer deg selv. Har du en lønn å leve av med god kjøpekraft og økonomisk trygghet? Da jobber du nok ikke i restaurant- og utelivsbransjen i Kristiansand.

AV: INGELIN LID BERGVALL, FAGLIG UNGDOMSSEKRETÆR LO AGDER

Innlegget er først publisert i Fædrelandsvennen 26.03.2018.

I Fædrelandsvennen fredag kunne man lese at et forsøk på å opprette tariffavtale på en av Kristiansands restauranter ble møtt med motstand fra restauranteier, en av to restaurant- og utelivsbaroner i byen som har gått med solid overskudd i flere år. Så vel går det, at det stadig ekspanderes, og den 10. restauranten skal nå åpnes. Når de ansatte fremmer krav om å få ta del i rikdommen, nektes det å gi tilbake til dem som sørger for at den stadig er der.

Det er en langvarig praksis at ansatte i restaurant-, catering- og hotellbransjen som forsøker å kjempe frem tariff, møter stadig mer kreative måter for å slå ned kravene. En langtidskamp fra LO og Fellesforbundet om å få på plass lovpålagte minstelønnssatser i denne sektoren, hvor lave lønninger og sosial dumping er et problem, fikk sin seier med iverksettelse januar 2018.

Det var ca. 94 000 ansatte i sektoren da, og 25 % av disse fikk merke et saftig lønnshopp opp til minstelønn. Minstelønnssatsen for ansatte over 20 år er i dag 161,87 kroner. Gjennomsnittlig månedslønn i 2018 for ansatte i industrien var på 46 456 kroner, imens en servitørs gjennomsnittslønn lå på 27 280. Dette er under 60 % av industri-lønn. Gjennomsnittslønnen i 335 yrker ble publisert i februar, her lå servitørene på 329. plass.

 

Det vil si at selv med minstelønnssatsene er dette en gruppe som har sterkt behov for lønnsvekst. Uten tariffavtale jobber de ansatte ofte for en timelønn som er lik, selv om de jobber kveld, lørdag eller søndag. Utover dette gir en tariffavtale gunstigere timelønn med ansiennitet, i tillegg til å romme andre goder og arbeidsvilkår de ikke har krav på i dag.

 

Denne sektoren er preget av at få er organisert i en fagforening, kun 2 av 10. I mens ca. 50% av norske arbeidstakere er organisert, er det om lag 70 % som er dekket av en tariffavtale. Innenfor overnattings- og serveringsnæringen finnes 15 500 virksomheter, og her er tariffavtaledekningen på skremmende 5,5 %.

 

På Høyres landsmøte ville de ettertrykkelig anerkjenne det uorganiserte arbeidsliv. Hvilken nordmann kjenner mange solskinnshistorier fra det uorganiserte arbeidsliv? Norge ville ikke vært det vi er i dag uten en hundreårig kamp fra fagbevegelsen, som har sikret oss anstendige lønns- og arbeidsvilkår. Landets rikdom bygger på disse prinsipp, og den kom før oljen.

 

Ved å sørge for at de som utfører arbeidet får ta del i rikdommen de skaper, bygger vi et bærekraftig samfunn. Dette har blitt motarbeidet av Høyre hvert skritt av veien. Helgens uttalelser virker til å være kampens tapere sitt forsøk på å omskrive historiebøkene. Men det uomtvistelige faktum er at det er takket være fagbevegelsen og sosialdemokratiet at Norge pryder alle internasjonale lister.

 

I serveringsbransjen i Kristiansand føler de ikke på kjøpekraften og overskuddet som ellers har kjennetegnet det norske samfunn. Vi skal ikke tåle dette så inderlig vel. Vi har råd til å betale mer for maten vi spiser ute, for at de som serverer den til oss kan ta barna med på sommerferie. For at de selv skal kunne gå ut og spise middag med familien. Vi som er en del av det organiserte arbeidsliv og nyter godt av det har en plikt til å løfte de utenfor det. Hvis du spør om det er tariffavtale der du spiser, og oppfordrer de ansatte til å organisere seg, så bidrar du til at de kan nyte godt av det organiserte arbeidsliv de fleste av oss er en del av.