Viktige funn i evaluering om læreplassklausul

Utdanningsdirektoratet har fått utført evaluering av skjerpet bruk av lærlingklausul i regelverk for offentlig anskaffelser siden 2017. Formålet er få flere læreplasser i fag- og yrkesopplæring og å motvirke økonomisk kriminalitet.

Oslo Economics skulle undersøke:

• Følges regelverket i lærlingklausulen?
• va er mulige årsaker til at regelverket i lærlingklausulen ikke følges?
• Har lærlingklausulen bidratt til at flere private bedrifter har blitt kjent med lærlingordningen og har vurdert å bli lærebedrift?
• Har klausulen ført til urimelig konkurransevridning

- Meld deg på vårt nyhetsbrev

Noen hovedfunn

• Lærlingklausuler har bidratt til noen flere læreplasser, men andre tiltak virker trolig også inn.
• Krav om læreplasser i kontrakter følges ikke opp - mangelfull oppfølging      og kontroll.
• Det kan være vanskelig for oppdragsgivere å vite når de skal stille krav om lærlinger.
• Bedrifter kan oppfylle klausulen med å flytte lærlinger mellom ulike    prosjekt.

Regelverket om krav i anskaffelseskontrakter følges, men andelen anskaffelser uten krav er likevel høy.

Lærlingklausulen gjelder bare for oppdrag over terskelverdier på 1,30/2,05 millioner kroner. Terskelverdien har være mye omdiskutert. Krav om lærlinger i offentlige kontrakter gjelder dessuten bare når det finnes «særlig behov for læreplasser innen bransjen».

Oslo Economics skriver om mangelfull oppfølging og kontroll i sin rapport:

Informasjon fra spørreundersøkelse og intervjuer viser at krav om lærlinger i kontraktene i liten grad følges opp.

Dette innebærer at bedrifter med stor sannsynlighet kan unnlate å oppfylle lærlingkrav i kontrakter med offentlige oppdragsgiver uten at dette får konsekvenser.

Våre funn indikerer at større oppdragsgivere gjerne har mer etablerte rutiner for oppfølging, at enkelte geografiske områder skiller seg positivt ut, og at bygg- og anleggsbransjen opplever kontroll oftere enn andre bransjer.

Gunstige, men begrensede virkninger på økonomisk kriminalitet

Krav om faglig kompetanse og oppfølging som stilles til lærebedrifter gjør det mindre attraktivt for kriminelle aktører å konkurrere om anskaffelser som er omfattet av lærlingklausulen, men eventuelle virkninger begrenses av manglende kontroll. Andre seriøsitetskrav som stille er sannsynligvis viktigere for å motvirke arbeidslivskriminalitet, slik som krav om faglærte og utvidet skatteattest.

LO vil se nærmere på årsakene, og ta evalueringen opp i «Samfunnskontrakt for flere læreplasser», Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring og i arbeidet med arbeidslivskriminalitet.

Les rapporten i sin helhet her.