Lærlingklausuler har bidratt til noen flere læreplasser, men kravet om læreplasser følges ofte ikke opp. Det kommer frem i en ny rapport fra Utdanningsdirektoratet.
Utdanningsdirektoratet har fått utført evaluering av skjerpet bruk av lærlingklausul i regelverk for offentlig anskaffelser siden 2017. Formålet er få flere læreplasser i fag- og yrkesopplæring og å motvirke økonomisk kriminalitet.
Oslo Economics skulle undersøke:
Regelverket om krav i anskaffelseskontrakter følges, men andelen anskaffelser uten krav er likevel høy.
Lærlingklausulen gjelder bare for oppdrag over terskelverdier på 1,30/2,05 millioner kroner. Terskelverdien har være mye omdiskutert. Krav om lærlinger i offentlige kontrakter gjelder dessuten bare når det finnes «særlig behov for læreplasser innen bransjen».
Oslo Economics skriver om mangelfull oppfølging og kontroll i sin rapport:
Informasjon fra spørreundersøkelse og intervjuer viser at krav om lærlinger i kontraktene i liten grad følges opp.
Dette innebærer at bedrifter med stor sannsynlighet kan unnlate å oppfylle lærlingkrav i kontrakter med offentlige oppdragsgiver uten at dette får konsekvenser.
Våre funn indikerer at større oppdragsgivere gjerne har mer etablerte rutiner for oppfølging, at enkelte geografiske områder skiller seg positivt ut, og at bygg- og anleggsbransjen opplever kontroll oftere enn andre bransjer.
Krav om faglig kompetanse og oppfølging som stilles til lærebedrifter gjør det mindre attraktivt for kriminelle aktører å konkurrere om anskaffelser som er omfattet av lærlingklausulen, men eventuelle virkninger begrenses av manglende kontroll. Andre seriøsitetskrav som stille er sannsynligvis viktigere for å motvirke arbeidslivskriminalitet, slik som krav om faglærte og utvidet skatteattest.
LO vil se nærmere på årsakene, og ta evalueringen opp i «Samfunnskontrakt for flere læreplasser», Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring og i arbeidet med arbeidslivskriminalitet.
Telefon: +4791674231
Epost: benedikte.sterner@lo.no