Nødvendige ambisjoner eller luftige mål?

Den verdenskjente økonomen Thomas Piketty kom i 2019 ut med «Kapital og ideologi», oppfølgeren til verdenshiten «Kapital i det 21. århundret». Boken følger opp forløperen ved å diskutere samspillet mellom økonomi og politikk, og inkluderer mange aktuelle politikkforslag.

Piketty fokuserer på USA, India, Kina, Sør-Afrika og store europeiske land. Ideologiene «proprietærisme», med privat eierskap i sentrum for politikk som ble ført, og sosialistiske dreininger med hovedfokus på fellesskapsløsninger. Maktvakuumet etter Sovjetunionens fall ga grobunn for dagens neo-proprietærisme og hyper-kapitalisme som vektlegger meritokrati (der den enkeltes egen innsats og ferdighet verdsettes), rikdom og entreprenørskap. De bidrar til klimakrisen, ulikhetskrisen og mer mistillit i samfunnet. 

Mens «Kapital i det 21. århundret» ble kritisert for å ha oversett fagforeningers rolle i lønnsdannelsen og som motvekt mot økende ulikheter, fremheves nå fagbevegelsen som et middel for fornuftige løsninger i rettferdige og rike samfunn. Det tysk-nordiske sosialdemokratiet lovprises fordi det har kombinert høye levekår og lav ulikhet. I den forbindelse viser han at fagforeninger og ansattes medbestemmelsesrett har vært nøkkelen i å begrense høye lederlønninger, løfte lønningene til de fattige, og skape inkluderende og mer harmonisk vekst.

Fra denne nøysomme analysen, trekkes én nøkkelærdom; historien og økonomiske forhold er resultatet av politikk. Sverige, som gikk fra å være ett av landene med størst økonomiske ulikheter i Europa på begynnelsen av 1900-tallet til å bli et av Europas mest egalitære på 2000-tallet, fremheves som eksempel. Sterkt progressiv inntektsbeskatning, medbestemmelse og høy organisasjonsgrad gjorde Sverige og andre nordiske land rike og egalitære. Det viser progressiv politikks slagkraft.

Som motsvar til verdens ulikhetskrise og klimakrise, argumenterer han for å sette sosial rettferdighet i sentrum. Progressivitet bør generaliseres; de rikeste burde skatte en høyere prosentandel ikke bare av inntekt, men også formue og konsum knyttet til klimafiendtlig aktivitet.

Internasjonale utfordringer krever mer internasjonalt samarbeid, særlig innenfor skatte- og klimapolitikk. Han støtter blant annet å etablere en europeisk forsamling av parlamentarikere med et budsjett finansiert av skatter på høyinntekter, høyformuer, store bedriftsoverskudd og klimautslipp. Forslaget virker langt fra realiteten, spesielt uker etter Brexit-avtalen kom i havn.

Pikettys politikkforslag bærer preg av utålmodighet og ambisjon på samfunnets og planetens vegne. Flere kan oppfattes som luftige. Samtidig vitner de og tidligere kriser om håp og handlekraft hvor det for tiden rår pessimisme: I politikken.

LO-aktuelt

Denne teksten er også publisert i LO-aktuelt. LO-Aktuelt er et magasin for LO Norge og tillitsvalgte i LO-tilknyttede forbund. Siste digitale utgave av magasinet finner du her.