Telefon: +4748224985
Epost: Liv.Sannes@lo.no
Sammenhengen mellom ulikhet og klimagassutslipp er kompleks. Vi kan ha stort utbytte av å forstå mer.
«Byrådet vil synliggjøre klimakonsekvenser og fordelingskonsekvenser i alle relevante saker som fremmes for bystyret.» Formuleringen er hentet fra plattformen for byrådssamarbeid i Oslo for 2019-2023, og skal bidra til et bedre beslutningsgrunnlag i arbeidet med å løse to store overordnede oppgaver: Å redusere klimagassutslipp og samtidig redusere økonomiske forskjeller.
Utviklingen i ulikhet og klimaendringer er stadig tettere sammenvevd både globalt, nasjonalt og lokalt. Å forstå disse sammenhengene kan være en nøkkel til bedre resultater på begge områder.
Klimaendringer forsterker forskjeller. Klimaendringer rammer tropiske områder hardest, og der bor det mange fattige. Hetebølger og tørke gir mindre mat og dårligere ernæring. Det svekker evnen til å bekjempe alvorlige sykdommer, til å ta utdanning, til å jobbe. Det anslås at 25 millioner mennesker forlater hjemmene sine hvert år som følge av klimarelaterte problemer. De fattigste er dessuten dårligst rustet i møte med klimaendringer. Håndtering av tørke, ekstremnedbør, skogbrann, orkaner, flom og skred koster penger. Det gir press i offentlige budsjetter, som igjen kan svekke velferd, utdanning, infrastruktur og sysselsetting – og dermed gi økt ulikhet.
Men årsakssammenhengene går også andre veien. Ulikhet påvirker klimaet og kan dessuten bidra til dårligere resultater i klimapolitikken.
Før i tiden bodde ni av ti fattige i et lavinntektsland. De siste tiårene har ulikhet mellom land blitt redusert, men ulikheten innad i land har gått opp. Nå bor det store flertallet av verdens fattige i et mellominntektsland. Det påvirker også sammenhengen mellom ulikhet og klimagassutslipp. Forskjeller i utslipp skyldes i økende grad forskjeller internt i land, og i minkende grad forskjeller mellom land.
Folk med forskjellig inntekt har forskjellig forbruksmønster, og omfordeling fra rik til fattig kan redusere klimagassutslipp. Men også det motsatte, det avhenger blant annet av det generelle velstandsnivået i landet. Effekten kan, i hvert fall et stykke på vei, påvirkes av politikk, og antas å være liten sammenlignet med bidraget fra teknologiske endringer.
Ny teknologi bidrar til reduserte utslipp. Men ulikhet kan bremse spredningen av ny teknologi, både fordi det koster penger og fordi det krever kompetanse å ta den i bruk.
Ulikhet endrer maktbalansen i samfunnet. Det gir økonomiske særinteresser større spillerom, og kan bremse en effektiv klimapolitikk. Dessuten bidrar ulikhet til større sprik i befolkningens ønsker og behov, og det svekker evnen til kollektiv handling. Folkelig oppslutning er en forutsetning for gjennomføringsevne over tid på alle politikkområder i et demokrati. En klimapolitikk som forsterker opplevelsen av urettferdighet, er ikke bærekraftig på sikt.
Ved å vurdere hvordan politikk slår ut både for å redusere klimagassutslipp og samtidig for sysselsetting og omfordeling, kan vi øke sjansen for å lykkes med begge deler.
Kronikken er skrevet av tidligere rådgiver i LOs samfunnspolitiske avdeling, Maria Walberg
Telefon: +4748224985
Epost: Liv.Sannes@lo.no