Formueskatt kan skape flere arbeidsplasser

Likevel øker forskjellene i Norge. En viktig grunn til det, er en drastisk økning i antall formuende nordmenn og økningen i de rikes samlede formue.

Capgeminis årlige formuerapport viser at antall nordmenn som har investerbar formue på over én million dollar, har økt fra 127.000 til 182.000 på fem år (LENKE: https://worldwealthreport.com/). På samme tid har de 400 rikeste på Kapitals årlige liste økt deres samlede formue fra om lag 890 til 1400 milliarder.

Formueskatt er den mest omfordelende skatten

Det mest målrettede tiltaket for å dempe formuevekst er å skattlegge den. Det er den mest omfordelende skatten per krone. Men formueskatt har blitt en sjeldenhet internasjonalt og utgjør stadig mindre av totale skatteinntekter her i Norge.

Regjeringen har både kuttet i skatteprosent og gitt større skatterabatter på formuesobjekter som eiendom og aksjeverdier. Ny forskning fra SSB viser at progressiviteten i skattesystemet faller helt sammen i toppen av skalaen. De aller rikeste betaler langt mindre andel skatt enn vanlige lønnstakere.

Da er det ikke så rart at det har blusset opp en fyrig debatt om behovet for formueskatt, både nasjonalt og internasjonalt.

Det har ofte blitt hevdet at formueskatten gir utenlandske bedrifter i Norge en konkurransefordel over de norske. Per i dag er det kun fire andre europeiske land som fortsatt har formueskatt. Dette mener man fører til utflagging av norske bedrifter, eller at utlendinger kjøper opp norske bedrifter fordi de kan drive virksomheten billigere med lavere skattelegging.

Blir det færre arbeidsplasser med formueskatt?

Tap av arbeidsplasser har vært «trumf-kortet» motstanderne av formueskatt alltid har dratt frem. Argumentet går på at bedriftseiere i stedet for betaling av formuesskatt, heller kunne brukt disse pengene til investere i bedriften og skape nye arbeidsplasser.

Debatten her i landet toppet seg da formueskatt-utredningen bestilt av Regjeringen  viste oppsiktsvekkende resultater. Den taler nemlig argumentene mot formuesskatten midt imot:

Rapporten konkluderer med at utflagging ikke er et problem i Norge og at formuesskatten faktisk kan skape flere arbeidsplasser.

Skatteforskerne bak utredningen viser at økt formueskatt gjør det mer lønnsomt for eiere av små- og mellomstore bedrifter å plassere formuen i bedriften enn å ta ut utbytte. Spesielt lønnsomt vil det være å investere midlene i flere ansatte siden «humankapitalen» i bedriften ikke fanges opp som skattepliktig formue hos eier.

Skattereduksjoner på bekostning av arbeiderne

I statsbudsjettet 2020 foreslo Regjeringen store skattereduksjoner for formuesskatt på det de kaller «arbeidende kapital» i bedrifter. Det kan bli på bekostning av arbeiderne. Å benevne aksjer, driftsmidler og næringseiendom «arbeidende kapital», skaper et kunstig skille mellom bedriftseiernes eiendeler og annen verdiskapende kapital i samfunnet. Rabatten gjør det mer lønnsomt å investere i aksjer enn i ansatte, enn før reduksjonen. Internasjonalt ringer det varselbjeller om at bedrifters tilbakekjøp av aksjer blitt et skadelig fenomen som fremmer spekulasjon over investering i verdiskaping.

Når det internasjonale skattekappløpet fører til en konkurranse om å gi de rike minst skatt må vi stoppe opp og tenke oss om. For en ting er i hvert fall sikkert, arbeidet for å dempe ulikhetsøkningen i Norge må styrkes. I den forbindelse bør det herske stor tvil over Regjeringens argumenter mot formueskatten.