Er samfunnet blitt mer sårbart for økonomisk ulikhet?

De økonomiske og sosial skillene har økt betydelig siden midten av 80-tallet i mange OECD-land. Ulikhetene i Norge og Norden er lave i internasjonal sammenheng, men det har vært forverring også her.

Større forskjeller i lønn og annen markedsinntekt knyttet til ny teknologi, globalisering og svakere fagbevegelse, har vært viktige drivkrefter bak økende ulikhet i land som Storbritannia og USA, mens et mindre omfordelende skatte- og velferdssystem og mer ujevn fordeling av kapitalinntekter synes særlig å ha gitt negative bidrag i nordiske land.

Bak markedskreftene i retning av økende ulikhet inngår blant annet mektigere multinasjonale selskaper og global finanskapital.

Det organiserte arbeidslivet demper ulikheten

Her hjemme har det organiserte arbeidslivet bidratt til å dempe ulikhetsutslag av markedskreftene, blant annet gjennom koordinert lønnsdannelse og trepartssamarbeid. Også andre trekk ved den nordiske modellen har vært viktig.

Hva mener vi når vi snakker om den norske modellen? Les mer her! 

For å vurdere hvor stort samfunnsproblemet er, kan det være lurt å ta i betraktning flere problemstillinger. Problemets omfang vil selvsagt avhenge av nivået på ulikheten, men også:

• Hvor stor samvariasjon det er mellom forskjellige dimensjoner av ulikhet, som økonomi, arbeidsdeltakelse, utdanning og livslang læring og arbeidsvilkår? Jo større samvariasjon mellom de ulike områdene, jo mer urettferdig oppleves ulikheten, jo mindre frihet har enkeltindividet til å skape seg et godt liv, og jo større negative økonomiske effekter kan det ha.
• I hvilken grad opplever befolkningen absolutt framgang på viktige velferdsområder? Mye tyder på at økonomisk ulikhet oppleves ekstra belastende hvis det er lav økonomisk vekst, og den absolutte velferdsframgangen er svak.
• I hvor stor grad er det sosial mobilitet mellom generasjoner og/eller gjennom et livsløp? Hvis det er lett å styrke sin sosiale posisjon gjennom livsløpet, eller en er sikret å få det mye bedre enn sine foreldre, er den økonomiske ulikheten kanskje ikke så farlig? Og visa versa. Mye tyder på særlig menn i lavere og midlere samfunnssjikt kan oppleve det krevende å ikke nå like langt som sine fedre, og at det kan gå på identiteten løs. Her kan du lese mer om sosial mobilitet. 

Analyser som sammenlikner situasjonen i ulike land antyder at det er tendens til opphopning når det gjelder 1), men at problemer med opphopning er mindre i nordiske land enn i andre. Vedrørende 2): Mange OECD-land opplever for tiden svak absolutt velferdsframgang: Produktivitetsvekten har over tid blitt svakere, etter mange år med økning i gjennomsnittlig levealder og i befolkningens utdanningsnivå er det tegn til utflating mm. Dette kan ha bidratt til at mer av oppmerksomheten i samfunnsdebatten rettes mot inntektsforskjeller og annen ulikhet. Vedrørende 3): Etter flere generasjoner med positiv sosial mobilitet har risikoen økt for at unge kan få det dårligere enn foreldregenerasjonen.

Alt i alt kan dette bety at økonomisk ulikhet raskere enn før kan slå ut i misnøye og sosial ustabilitet.