Eierne stikker av med mer av verdiskapingen enn tidligere, på bekostning av arbeidstakerne og forbrukerne. Noe av det viktigste med tariffoppgjørene er å sikre en jevn fordeling av verdiskapingen til kapital og arbeidskraft.
Men siden 1990-tallet har andelen som går tilbake til eierne økt på bekostning av alle andre – arbeidstakerne og forbrukerne.
- Kapitaleierne har stukket av med mer av verdiskapingen enn tidligere, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen da han åpnet LOs representantskap tirsdag.
Han viste til at i de tjue årene mellom 1970 og 1990 var lønnskostnadenes andel av verdiskapingen i det økonomene kaller markedsrettet virksomhet på 85,7 prosent. Siden 2004 har den i gjennomsnitt ligget på 74,2 prosent.
- Det er ikke vi som har sviktet. Frontfagsmodellen, hvor industrien forhandler om lønn og tariff først, har fungert som forutsatt. I industrien har vi faktisk klart å holde skansen, der er fordelingen jevn, men i andre næringer, og da særlig i tjenestenæringene, har arbeiderne – og forbrukerne – tapt siden 1980-tallet.
Det er i næringer som hotellene, dagligvarehandelen og bankene at eierne har stukket av med mest av verdiskapingen.
Dermed hentes gevinstene fra den samordnete lønnsdannelsen ut av kapitaleierne i store deler av næringslivet som følger etter industrien, i stedet for å bli fordelt også på forbrukerne i form av lavere priser, eller arbeidstakerne.