LO-politikk løfter lavlønnsgrupper

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Foto: Frode Ersfjord/FLT Prioritering av lavlønn og likelønn i tariffoppgjørene skjer innenfor en samordnet lønnsdannelse og frontfagsmodellen. Gjennom frontfagsmodellen blir lønnsveksten i konkurranseutsatt industri norm for lønnsveksten ellers i økonomien.

LO-politikk løfter lavlønnsgrupper

Hver fjerde arbeidstaker er lavlønnet. Lavlønnstillegg motvirker ulikhet, men hvordan kan ulike lavlønnsmodeller bidra til å løfte lavlønnsgrupper?

Tariffoppgjør

Arbeidstakere som tjener 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, har tradisjonelt vært definert som lavtlønte. Blant alle ansatte med heltid var nær hver femte lavlønt i 2018, men inkluderes arbeidstakere som på deltid var så mange som hver fjerde arbeidstaker lavlønt.   

I 2018 vedtok LOs sekretariat å sette ned en arbeidsgruppe med oppdrag å gjennomgå ulike lavlønnsmodeller og andre tiltak som kan bekjempe lavlønn og hindre større lønnsforskjeller i privat sektor. Utvalget ble ledet av LOs 1. nestleder, Peggy Hessen Følsvik.  

Likelønn

- Lav- og likelønnstillegg har vært viktige bidrag til å heve lønnen til de lavtlønte. Det har vært et viktig premiss for LO at mye av løsningen på likelønnsproblematikken ligger i å løse lavlønnsproblemet, sier LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik. 

Likelønn prioritert  

Gjennom hele 1990- og 2000-tallet har LO prioritert å heve lønnen for de lavest lønte, noe som ikke minst har sammenheng med muligheten til å leve av egen inntekt. Det har blitt gitt egne lavlønnstillegg i allesamordnede tariffoppgjør mellom LO og NHO siden 1990. 

Det har blant annet bidratt til at lavlønnsandelen blant kvinner er redusert historisk fra 58 prosent i 1980 til 19 prosent blant heltidsansatte kvinner i 2018.  

- Lav- og likelønnstillegg har vært viktige bidrag til å heve lønnen til de lavtlønte. Det har vært et viktig premiss for LO at mye av løsningen på likelønnsproblematikken ligger i å løse lavlønnsproblemet, sier LO-nestleder Peggy Hessen Følsvik.

Hun legger til at Norge, til tross for kvinners økte yrkesdeltagelse, fortsatt har et kjønnsdelt arbeidsmarked

Ved mellomoppgjøret i 2019 stod kvinner for drøyt hvert femte årsverk i LO–NHO-området totalt, men utgjorde nær halvparten av dem som fikk lavlønnstillegg ved samme oppgjør.

Samordnet lønnsdannelse  

Prioritering av lavlønn og likelønn i tariffoppgjørene skjer innenfor en samordnet lønnsdannelse og frontfagsmodellen. Gjennom frontfagsmodellen blir lønnsveksten i konkurranseutsatt industri norm for lønnsveksten ellers i økonomien.

- Siden utfallet av de lokale forhandlingene rundt omkring på arbeidsplassene ikke er avklart når tariffoppgjøret mellom LO og NHO er fullført, gjøres det en vurdering av samlet årslønnsvekst for industrien i alt. Denne rammen har man siden 2013 publisert, sier Følsvik. 

Lavlønn mulig innenfor frontfaget  

Når de sentrale tariffoppgjørene er fullført, fortsetter oppgjøret ute på arbeidsplassene der det er lokal forhandlingsrett.

Hun legger til at både lavlønnstilleggene og anslag for lokal lønnsvekst som alle andre elementer, beregnes inn i rammen.

- En troverdig ramme skal verken være gulv eller tak for lønnsveksten, men en norm som andre forhandlingsområder skal forholde seg til. Samtidig skal ikke frontfagsmodellen være til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper som systematisk over tid har blitt hengende etter i lønnsutviklingen, utdyper hun.

Motvirker ulikhet  

Det siste tiåret har de laveste lønningene i privat sektor – som i stor grad er i uorganiserte bedrifter – ikke holdt tritt med prisutviklingen, mens de høyeste lønningene har økt.. Lønnsstatistikkene viser dermed økende lønnsulikhet det siste tiåret.  

Dermed har lavlønnstilleggene som opprinnelig skulle heve de lavest lønte og sikre en sammenpresset lønnsstruktur, utviklet seg til i hovedsak å bli et ekstra tillegg for å redusere økende ulikhet fra skjeve og usosiale maktstrukturer i arbeidsmarkedet og motvirke effekten av alle andre tillegg som skaper forskjeller.  

- Dette medfører at lavlønnstilleggene blir stadig viktigere ved tariffoppgjørene, sier Peggy Hessen Følsvik.  

Som generelle tillegg legges lavlønnstillegg på overenskomstenes satser, og disse satsene danner «gulvet» for lønn der tariffavtalene gjelder.  Lavlønnstilleggene har betydning utover dette for utviklingen av ulikhet generelt i samfunnet fordi mange satser allmenngjøres. Det betyr at de skal gjelde også der det ikke er tariffavtaler. 

Ulike modeller  

Arbeidsgruppa skriver i sin rapport at alle lavlønnsmodellene inneholder styrker og svakheter og elementer som gjør dem både komplekse og vanskelige. Ved tariffoppgjørene fra 1990 og fram til i dag har det vært benyttet ulike modeller, og det er delte meninger om hvilke modeller som er mest treffsikre.  

- For LO er det viktig å bruke en modell for lavlønnstillegg som er mest mulig treffsikker, understøtter overenskomstens lønnssatser og oppleves mest mulig rettferdig, sier Hessen Følsvik.  

Hun mener utfordringen er å finne en bedre modell som skal omfatte og passe for 125 overenskomster mellom LO og NHO. NHO har fremmet krav om å skille mellom normallønnsoverenskomster og minstelønnsoverenskomster. De hevder at overenskomster med lokal forhandlingsrett ikke skal ha lavlønnstillegg, siden de har lokale forhandlinger.   

- Dette er en teoretisk tilnærming som forutsetter at de lokale klubbene har forhandlingsstyrke, sier hun.  

Les arbeidsgruppas rapport her  

Ulike lavlønnsmodeller

1. Tillegg gradert etter overenskomstnivå  

2. Tillegg på alle satser i normal- og minstelønnsoverenskomster under et visst nivå  

3. Like tillegg på alle minstelønns- og normallønnssatser  

4. Tillegg kun på overenskomstenes satser gradert etter overenskomstnivå  

5. Tillegg gradert etter overenskomstnivå samt skille mellom dem med og uten lokale forhandlinger  

6. Tillegg gradert etter lokal forhandlingsrett eller ikke  

7. Tillegg på overenskomstenes satser gradert etter nivået på minstelønns- og normallønnssatser  

8. Individuelt tillegg til alle arbeidstakere som ligger under et visst nivå  

9. Individuelt tillegg til alle unntatt dem som ligger over et visst lønnsnivå  

10. Tillegg gradert etter gjennomsnitt i bedriften  

11. Eget tillegg på overenskomster med flertall av kvinner  

12. Sentrale føringer om likelønn for lokale forhandlinger  

Kontakt