Lavlønnstillegget motvirker ulikhet

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Lavlønnstillegget motvirker ulikhet

Uten lavlønnstillegget ville yrkesgrupper som renholdere, vektere, servitører, butikkansatte, fiskeriansatte i typisk tunge og dårlig betalte jobber, ha sakket enda mer akterut enn de allerede har gjort.

Tariff 2019

Ett av LOs to hovedkrav i årets lønnsoppgjør var et ekstra løft for yrkesgrupper med lavest lønn. Det gjelder yrkesgrupper som i snitt tjente under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, det vil si rundt 430.000 kroner.

Mange av disse har hatt den svakeste lønnsutviklingen av alle de siste årene.

- Dette er grupper som enten ikke har eller som ofte står svakt i lokale forhandlinger, og som ofte rammes uforholdsmessig hardt av markedskreftene. Det viktigste mottiltaket er å løfte disse gruppene i de sentrale lønnsoppgjørene, sier sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad.

Økte forskjeller

Forskjellene mellom godt og dårlig betalte jobber har økt i Norge. Mens de med de laveste lønningene ikke har hatt kjøpekraftforbedring de siste 10 årene, har de best betalte hatt kraftig lønnsvekst i samme periode.

- Hadde det ikke vært for lavlønnstilleggene, som vi har kjempet i gjennom over tid, så hadde ulikhetene økt enda mer, sier Anita Paula Johansen, nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, NAF.

Johansen representerer renholdere, vektere og ansatte på skisentre blant annet. Dette er yrker hvor arbeidet er tungt og både lønn og pensjon er lav.

- Mange har hatt reallønnsnedgang de siste årene. Derfor er lavlønnstillegget spesielt viktig for dem, sier nestleder Anita Paula Johansen i NAF.

Bekymret økt sosial dumping

Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund, NNN, representerer også mange av landets lavlønte. Forbundsleder Jan-Egil Pedersen er spesielt bekymret for lavlønnskonkurranse og sosial dumping innenfor sjømatindustrien.

- De som skjærer laksefiletene får ofte minstelønn, til tross for gode resultater i bedriften. Og i urovekkende mange tilfeller er det avdekket at arbeidstakere i sjømatbransjen lønnes langt under den lovpålagte minstelønnen, mens eiere tjener store summer.

I privat service- og tjenesteytende næringer er det lav organisasjonsgrad, sammenlignet med andre bransjer.

- Uten sentrale lønnstillegg kjempet igjennom av LO-familien over mange år, ville lønningene her vært vesentlig lavere, sier Trine Lise Sundnes leder i Handel og Kontor i Norge.

Lavlønnstillegget virker omfordelende

I 2016 streiket hotellansatte for å få lokal forhandlingsrett. Men tross overskudd og økt produktivitet i en rekke hotellkjeder, er det nesten ikke gitt noe som helst i lokale tillegg.

Derfor er det stor frustrasjon i bransjen fordi mange opplever at den lokale forhandlingsretten ikke er reell.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum mener lavlønnstillegg i sentrale oppgjør er viktig som omfordelingfordelingspolitikk.

- Arbeidsfolk i landbruk og gartnerier, ved hotellene og restaurantene får ikke høyere lønn dersom ikke vi forhandler det fram sentralt, sier Eggum.

Små lønnsforskjeller et konkurransefortrinn

En høy grad av tillit er det som gjør vår arbeidsstyrke til en av verdens mest effektive. Tillit henger tett sammen med likhet, som også arbeidsgiverorganisasjonen NHO har trukket fram som et konkurransefortrinn.

- Når ulikhetene øker, brytes tilliten ned, og dermed også det som gjør vår økonomi så konkurransedyktig. I dette oppgjøret har det vært viktig å motvirke de uheldige lønnsforskjellene som har oppstått de siste årene, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

I andre vestlige land har vi de siste tiårene sett framveksten av en stor gruppe arbeidende fattige. Lønningene i enkelte bransjer har blitt så lave at det ikke går an å livnære seg selv om man er i jobb.

- Dette er svært alvorlig for dem det gjelder. Og det gir også gir grobunn for sosiale problemer og kriminalitet. Slik vil vi ikke ha det i Norge, avslutter LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Kontakt