Myter om svensk sykefravær

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Myter om svensk sykefravær

Store kutt i sykelønn etter svensk modell vil ikke gi den besparingen mange hevder.

Sykefravær Sist oppdatert:

Flere har de siste årene tatt til orde for kutt i sykelønnsordningen, og innføre en ordning lik det man har i Sverige. Senest allmennlege Jørgen Skavlan, som i Aftenposten 13. mai foreslo dette i en artikkel hvor han omtalte velferdsstatens fremtidige bærekraft.

I Sverige har man 20 prosent egenandel og én såkalt karensdag, altså en arbeidsdag hvor arbeidstakerne selv må betale for fraværet, før man får rett til sykelønn.

Svakheter i analyse

Skavlan hevder dette vil kunne redusere utgifter knyttet til sykefravær med mellom 15 – 18 milliarder kroner årlig, og viser blant annet til en rapport fra konsulentselskapet Ny analyse som bevis.

Analysene har imidlertid flere svakheter. Det ene er en misforståelse om hva karensdager og egenandel har betydd i Sverige. 

Den store nedgangen i svensk sykefravær har ikke noe med dette å gjøre. Det ble lavere fravær i perioden 2003-2008 mest av beregningstekniske årsaker, som følge av at sykelønnas varighet ble satt kraftig ned til 6 måneder som et utgangspunkt.

Lavere varighet gir lavere sykefravær, men også flere på andre trygdeordninger. I Sverige overføres flere til arbeidsløshetstrygd  enn før denne endringen.

Når det gjelder karensdag og egenandel har svenskene hatt det siden 1993, altså i perioder med både høyt og lavt fravær.

Feil sammenligning

Konsulentselskapet Ny analyse, som står bak tallfestingen, har regnet på to tall som ikke er sammenliknbare.

NAVs tall over sykepengedager kan ikke sammenlignes med det svenske nivået på selvrapportert sykefravær i den svenske AKU-statistikken,

Det utbetales ikke sykepenger etter hva folk svarer i SSBs AKU-undersøkelse. NAV-tallene ligger nesten dobbelt så høyt som SSBs AKU-tall.

Det blir som å sammenligne epler og pærer.