Lærer av Yaseens kamp mot Uber

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Bilde av Yaseen Aslem i paneldebatt med eltakere fra norsk fagbevegelse.
Drosjesjåføren Yaseen Aslam ( t. v. ) har blitt internasjonalt kjent som mannen som satte transportformidlingsgiganten Uber i knestående.

Lærer av Yaseens kamp mot Uber

– At arbeid kommer gjennom en app er ingen grunn til å slippe arbeidsgiveransvaret, sier Trude Tinnlund etter å ha møtt Uber-sjåfør Yaseen Aslam. Han kjemper for grunnleggende arbeidstakerrettigheter.

Sosial dumping

Nylig var den britiske fagforeningsaktivisten Yaseen Aslam i Oslo. Han delte sine erfaringer om organisering i en bransje alle mente det var umulig å organisere i; Uber-sjåførene i London.

- Da Uber først etablerte seg i London, tjente vi relativt godt. Men så opplevde vi at lønningene gikk nedover, samtidig som Uber tok større andel i kommisjon, forteller Yaseen Aslam.

Han tror Uber-sjåfører i Norge vil oppleve det samme, dersom Uber kommer tilbake til Norge.  

Lange dager og lav lønn

- Vi opplevde rasisme og trakassering fra kunder uten at Uber grep inn, og vi risikerte å miste jobben uten ankemulighet dersom en kunde ga oss dårlig rating på Uber-appen, forteller Aslam.

Sjåførene bruker egne biler, og må kjøre 55 timer bare for å få dekket kostnadene. I snitt er lønna for Uber-sjåfører i London nå rundt 60 kroner i timen, forutsatt at man jobber 70 timer i uka, altså nesten det dobbelte av en vanlig norsk arbeidsuke.

Et overveldende flertall av sjåførene er fargede minoriteter. Mange har usikre oppholdstillatelser og dermed svært mye å tape ved å miste jobben. Aslam og noen kollegaer klarte likevel å organisere.

Yaseen Aslam er internasjonalt kjent som mannen har satt giganten i knestående.

Aslam har altså vunnet over den amerikanske sjåfør-formidlingstjenesten i 3 rettsinstanser i kravet om at Uber-sjåførene skal anses som arbeidere fremfor selvstendig næringsdrivende. Det vil blant annet utløse rett til minstelønn og feriepenger, med tilbakebetaling for alle årene sjåførene har kjørt.

Saken skal endelig avgjøres av britisk høyesterett til våren.

- Vi må ta styring

- Vi kan lære mye av Yaseens erfaringer i møte med delingsøkonomien, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

- Vi må utnytte teknologien, vi kan ikke la den utnytte oss. Gigs, oppdrag, transport er arbeid og bør reguleres som det. At arbeid kommer gjennom en app er ingen grunn til å slippe arbeidsgiveransvaret, understreker Tinnlund.

Uber er et internasjonalt transportnettverksselskap med hovedkvarter i California. Gjennom mobilappen Uber formidles kjøreoppdragene.

De etablerte seg i Norge i 2014, men trakk seg ut i 2017, etter å ha blitt dømt for brudd på yrkestransportloven blant annet. En rekke land har forbudt Ubers tjenester.

Uber kan komme tilbake til Norge

Regjeringen har gjort et kontroversielt vedtak om å liberalisere og deregulere drosjenæringen her hjemme. Endringene trer i kraft 1. juli.

Uber har varslet at liberaliseringen kan åpne for come-back i Norge.

Det vil ikke lenger være en begrensning på løyver, og lavere krav til å bli sjåfør. Yaseen Aslam advarer mot at dette vil føre til en lavlønnskonkurranse ingen er tjent med.

- Det vil verken bedre passasjerens trygghet eller arbeidstakerrettighetene, sier han.

Peter Hansen, overenkomstansvarlig for taxi i Fellesforbundet, påpeker at de aller fleste har uttalt seg veldig kritisk til dereguleringen av drosjenæringa i Norge.

- Vi vet av erfaringene fra våre naboland at prisene gikk opp, mens sjåførenes inntjening sank. En evaluering fra Finland viste at kundene følte seg mindre trygge. Med andre ord fikk liberalisering helt motsatt effekt av hva som var hensikten. Vi frykter at det samme kan skje i Norge, sier Hansen.