Skarp høyredreining - LOs uttalelse om regjeringsplattformen

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Bilde av LO-bygget på Youngstorget i Oslo

Skarp høyredreining - LOs uttalelse om regjreingsplattformen

- Regjeringsplattformens ordlyd viser at regjeringspartiene tar inn over seg at folk i Norge ønsker mindre forskjeller, økt bærekraft og en styrket arbeidslivsmodell. Den praktiske politikken som varsles trekker derimot i en helt annen retning. Det legges opp til en skarp høyredreining, skrive LOs sekretariat i sin uttalelse om regjeringsplattformen.

Sist oppdatert:

Uttalelsen ble vedtatt i LOs sekretariat 21. januar.

LO-sekretariatets uttalelse om regjeringsplattformen: 

Regjeringsplattformens ordlyd viser at regjeringspartiene tar inn over seg at folk i Norge ønsker mindre forskjeller, økt bærekraft og en styrket arbeidslivsmodell. Den praktiske politikken som varsles trekker derimot i en helt annen retning.

Det legges opp til en skarp høyredreining, med enda mer konkurranseutsetting, skattekutt og uprioriterte kutt i velferd og offentlig sektor. Det organiserte arbeidslivet og arbeidsfolks trygghet og rettigheter svekkes, og forskjellene vil fortsette å vokse.  

Angrep på offentlig sektor

Utviklingen med konkurranseutsetting og privatisering i det offentlige, som både arbeidstakerne og brukerne betaler prisen for, fortsetter med økt styrke.

Regjeringen vil ha inn flere private aktører gjennom utvidelse av fritt brukervalg i kommunene, etter modell fra Sverige. 

Regjeringen ser på konkurranse som et viktig virkemiddel for mer effektiv produksjon av offentlige tjenester. Den går derfor inn for tiltak for å sikre såkalte like konkurransevilkår mellom offentlig og privat sektor, og legge til rette for å la private tilbydere konkurrere om å levere offentlig finansierte tjenester. Ofte er dette komplekse tjenester for sårbare brukere som ikke egner seg for konkurranse. Resultatet blir derfor i mange tilfeller mindre effektiv produksjon av offentlige tjenester.

Krav om såkalte «like konkurransevilkår» vil kunne bety skatteplikt for kommunale tjenester slik et regjeringsoppnevnt utvalg har foreslått, og at flere kommunale tjenester blir dyrere eller må settes ut på anbud.

Regjeringen sier den vil tilrettelegge for økt bruk av ideell virksomhet innen relevante samfunnssektorer. Men erfaringsmessig har ideell sektor tapt for kommersielle virksomheter når offentlig tjenester settes ut på anbud. Det er all grunn til å frykte en slik utvikling med regjeringens politikk.

Regjeringen viderefører «ABE-reformen», det vil si de uprioriterte ostehøvelkuttene som gjennomføres i offentlig sektor. Dette rammer allerede tjenestene til innbyggerne på en rekke områder. For eksempel har saksbehandlingstiden for sivile saker i domstolene økt kraftig.  Også i NAV har saksbehandlingstiden for ytelser økt.  

Regjeringen vurderer om Nye Veier-modellen bør prøves ut i andre statlige sektorer enn i samferdselspolitikken. Det er ingen god ide å splitte opp statlig forvaltning og ansvar innenfor samme området, slik en slik modell legger opp til. LO går også imot at deler av Statens vegvesens oppgaver innenfor trafikant- og kjøretøyområdet privatiseres, slik regjeringen vurderer.

Regjeringen vil at staten som arbeidsgiver skal bidra til å videreutvikle trepartssamarbeidet. Samtidig har de et mål om å få mest mulig handlingsrom til å fordele lønnsmidler i tråd med lokale maktforhold. Slik uthules arbeidstakernes makt og slik utnyttes lønnssystemet til å gjennomføre en ulikhetsskapende ideologi.

Sentral lønnsdannelse gjennom kollektive forhandlinger er en vesentlig del av den norske arbeidslivsmodellen, og når mest mulig skal gå til lokal lønnsfordeling øker forskjellene og trepartssamarbeidet vil svekkes – de fine honnørordene til tross.

Pensjon og fordeling – Mer til de som har mest fra før

Regjeringen vil fortsette å øke ulikhetene for pensjonistene. Den gir mer til de som har mest fra før, gjennom økt privat pensjonssparing, og som har jobber som gjør at de kan stå lenge i arbeidslivet. Men regjeringen unnlater å gi pensjon fra første krone for dem som trenger det mest. Nok en gang utsettes pensjon fra første krone for en million nordmenn.

Bærekraften i velferden og skattegrunnlaget den bygger på svekkes også gjennom en rekke nye løfter om skattekutt, særlig rettet mot kapitaleierne og dem som har mest fra før.

Regjeringen sier den vil følge opp den økonomiske styringen gjennom å følge handlingsregelen. Det er betimelig å spørre hvordan dette skal kunne skje i en framtid med reduserte bidrag fra fondet, økte utgifter på grunn av aldring og samtidig redusert skattenivå.

Svekker det organiserte arbeidslivet

Regjeringen understreker betydningen av trepartssamarbeidet, tillit og et organisert arbeidsliv. Men dette følges ikke opp i plattformen. Regjeringens politikk vil tvert imot svekke disse bærebjelkene i den norske modellen.

Regjeringen velger å ikke etterkomme Stortingets krav om å styrke det organiserte arbeidslivet, som den ble pålagt for ett år siden.

Regjeringen unnlater å følge opp dette vedtaket i erklæringen. I stedet har den gjentatt budskapet om å «anerkjenne at mange arbeidstakere velger å være uorganisert». Dette er et farlig budskap i en tid da sosial dumping og press på arbeidstakernes rettigheter brer om seg. 

Fagforeningsfradraget fryses fortsatt på 2013-nivå, og faller dermed ytterligere i verdi for hvert år som går. I 2021 kan den reelle verdien av fradraget ha falt med hele 20 prosent fra 2013. Frysingen av fradraget i kronebeløp står også i skarp kontrast til arbeidsgivernes faste prosentvise fradrag for kontingent.

Dette svekker det organiserte arbeidslivet gjennom å gjøre det dyrere å være fagorganisert. Ny forskning viser at økning av fagforeningsfradraget ikke bare bidrar til å øke andelen fagorganiserte, men derigjennom også til å øke produktiviteten i bedriftene.

Fra 1. januar i år har vi fått på plass nye innleieregler, noe som er helt avgjørende for et trygt og seriøst arbeidsliv. Arbeidstilsynet må settes i stand til å håndheve regelverket i tråd med Stortingets vedtak om nye innleieregler.

Det står i plattformen at Arbeidstilsynet skal styrkes, noe som er positivt, men her må det bevilges større summer for å få utført oppgavene på en god måte.

For at innleiereglene skal få ønsket effekt trenger vi dyktige tillitsvalgte med mange fagorganiserte i ryggen. Da blir det helt feil å kutte i insentivene for fagorganisering.

Regjeringen vil også lovfeste retten til drøfting og varsling i forbindelse med permitteringer, en rett som i dag er avtalefestet mellom LO og NHO. Dette er en svekkelse av både Hovedavtalen og de tillitsvalgtes rolle.  

De fire partiene vil endre arbeidsmiljøloven. Sist gang en regjering med Høyre og Frp gjorde dette, innebar det en klar svekkelse av loven og åpning for flere midlertidig ansatte.

Nå skal regjeringen også gå videre med anbefalingene fra Arbeidstidsutvalget, et utvalg som oppsiktsvekkende nok utelukket fagbevegelsen, og blant annet foreslo mer bruk av individuelle avtaler og styrking av arbeidsgivers styringsrett på arbeidstid.

Selvstendiges rettigheter skal styrkes. Dette kan være positivt der selvstendig næringsvirksomhet er den eneste mulighet for sysselsetting, men det medfører stor risiko for omgåelser gjennom å gjøre det lettere å erstatte fast ansatte med konsulent- og kontraktørvirksomhet.

Dette vil være svært negativt i virksomheter der fast ansettelse skal være normen. Det vil ytterligere svekke et organisert arbeidsliv.

Det foreligger heller ingen forslag om å styrke arbeidstakernes rettigheter i såkalt nye og løsere tilknytningsformer til arbeidslivet.

LO vil derfor følge denne reformen svært nøye for å unngå uheldige utslag.

Tilbakeskritt for likestilling – angrep på kvinners selvbestemmelse

Plattformen åpner dessverre for en historisk innstramming av retten til selvbestemt abort, ved å fjerne muligheten til å begjære fosterreduksjon før uke 12. Dette er et skammelig angrep på kvinners rett til å bestemme over egen kropp. 

Det er skuffende at KrF er gitt en vetorett over endringer i bioteknologiloven. Dette vil sette viktige helsepolitiske spørsmål som stamcelleforskning, eggdonasjon, tryggere fosterdiagnostikk og tidlig ultralyd på vent i hele denne regjeringsperioden.

Kompetanse- og næringspolitikk

På kompetanseområdet innføres nye tiltak som følger opp innspill fra LO, for eksempel gjøre det enklere å ta flere fagbrev og fremme stortingsmelding om samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanningsinstitusjoner.

Politikken for viktig verdiskaping som olje og gassutvinning, næringsrettet forskning og andre næringspolitiske områder gir også noen positive signaler. Oljenedturen har vist hvor viktig denne næringen er for statens inntekter og for sysselsettingen i hele landet.

Samarbeid med EU er viktig for oppfølgingen av en klimapolitikk som fører til reelle kutt i utslippene. Vi tolker plattformen som at dette samarbeidet skal videreføres.

Kontakt