Sett fart på hydrogensatsingen

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Portrettbilde av Are Tomasgård

Sett fart på hydrogensatsingen

- Skal vi lykkes når det gjelder å få en internasjonal posisjon når det gjelder utslippsfri energi til transport og industri, haster det.

Olje og gass

Dette sier LO-sekretær Are Tomasgard i en kommentar til Regjeringens nylig framlagte Hydrogenstrategi. Hydrogen, eventuelt i form av ammoniakk, er den mest konkrete arvtageren til fossile energikilder, i tillegg til elektrisiteten.
Tomasgard sier LO stort sett kan slutte seg til Regjeringens strategi, men at det går for sakte.

-Hvis vi skal bruke offentlige innkjøp for å intensivere omstillingen til nullutslipps energi må vi komme i gang og sette retning. Vi savner ambisjoner om verdiskapning og sysselsetting, og konkrete planer for hvordan dette kan realiseres.

Bruksområdene er mange og Norge har muligheter til å posisjonere landet som energileverandør av utslippsfri energi, både fra naturgass og elektrisitet.
-På brukersiden har vi nok den beste posisjonen til å utvikle verdikjeder i maritim sektor. Den komplette maritime klyngen, den lange kysten, den mangslungne aktiviteten, som spenner fra transport til krevende maritime operasjoner kan plassere oss i det globale lederskapet for en bærekraftig fremtid til havs.

Utfordringen innen hydrogen er den samme som for utviklingen av skipsmotorer for flytende gass (LNG), nemlig produksjon, distribusjon og bruk.

Karbonfangst og lagring er forutsetningen for hydrogen basert på naturgass. Her trenger vi tempo i satsingene. LO har i veikartet for norsk sokkel fremmet forslaget om utslippsfrie skip på norsk sokkel i 2040. Ferger, hurtigbåter oppdrettsbåter og offshore båter samt krav til lavutslippstransport uten sosial dumping kan skape et stort og helt nødvendig hjemmemarked.  

Det er mye bra i strategien, men den lister egentlig bare opp eksiterende virkemidler og initiativ. Vi kunne kanskje vært noe tydeligere på at vi savner ambisjoner om verdiskapingsmuligheter og sysselsettingspotensiale, samt konkrete planer for hvordan dette kan realiseres. Det at det går tregt, handler jo ikke om utålmodighet, men at vi risikerer å ikke utnytte mulighetsrommet og at andre land løper fra oss. Men det er jo litt “typisk norsk“ å være i front på teknologiutvikling, men ikke evne å høste gevinstene av dette.