Korona og permitteringer/dagpenger

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Rød stoppknapp henger på en vegg. Foto.

Permitteringer og dagpenger

Spørsmål og svar om saklig grunn til permittering, karantene, varslingstid og dagpenger

Koronakrisen Sist oppdatert:

 

Spørsmål og svar om varsling og protokoll

Gjelder det et ansiennitetsprinsipp når arbeidsgiver velger hvem som skal permitteres?

På hvor kort varsel kan jeg i så fall bli permittert?

Er det enighet om at varslingsfristen etter hovedavtalen er 2 dager i denne koronatiden?

Hvilket handlingsrom har vi (medlemmer/tillitsvalgte) når arbeidsgiver tvinger igjennom 2-dagers varslingsfrist og vi mener at dette er feil?

Jeg har fått et permitteringsvarsel, men nå vil arbeidsgiveren utsette permitteringsdatoen. Er dette greit?

Kan en bedrift ha 21 dager permitteringsvarsel i stedet for 14 dager?

Kan det gis betinget permittering, dvs. permittering med forbehold for at flere ansatte må i karantene?

Hva skal stå permitteringsvarslet?

Lønn i arbeidsgiverperioden

Hvor lenge må arbeidsgiver betale lønn til de permitterte?

Hvordan beregnes lønnen som arbeidsgiver må betale etter lønnspermitteringsloven? Og vil det samme gjelder for lønnen som staten skal betale for dag 3-20 i en permitteringsperiode?

Er arbeidsgiverperioden kalenderdager eller arbeidsdager, og hvordan beregnes dette for delvis permittering og/eller deltidsansatte?

Periode med full lønn etter arbeidsgiverperioden - 3-20 dager

Finner ikke ut av hvor jeg skal søke om permitteringslønnen (denne dag 3-20 perioden)? 

Ordningen der staten betaler for dag 2-20 etter igangsatt permittering, vil den gjelde for alle som blir permittert? Eller bare for de som har krav på dagpenger?

Er det arbeidsgiver som utbetaler «lønn» og staten etterbetaler til bedriften? Eller blir alt forsinket og må man vente lenge med å få pengene?

Dagpenger

Jeg jobber i en rotasjonsordning. Hvordan skal jeg fylle ut meldekortene i friperioden?

Hvor finner jeg bestemmelser om dagpenger ved permitteringer?

Hva skjer etter arbeidsgiverperioden?

Hva skjer med dagpenger ved permittering i påsken?

Hva er dagpengegrunnlaget for permitterte?

Har alle permitterte rett til dagpenger?

Er det p.t. ventetid for å få dagpenger når men er permittert?

Er den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger justert?

Hvor lenge kan jeg motta dagpenger som permittert?

Jeg er 68 år og NAV sier at jeg ikke har rett til dagpenger. Stemmer det?

Hva om jeg snart mister rett til dagpenger, har jeg krav på forlengelse?

Jeg er 70% permittert. Er det noen øvre grense på hvor mye jeg kan tjene på de resterende 30%?

Hvis man er permittert og kan skaffe seg noe inntekt fra annen jobb, hva skjer da med dagpenger?

Student og dagpenger

Det er mange studenter som har deltidsjobber og noen har også fulltidsjobber. Hva er deres rettigheter? Stemmer det at studenter ikke har krav på dagpenger?

Deltidsjobb, tilkallingsvikar og ekstrahjelp

Kan arbeidsgiver bruke ekstrahjelper når faste ansatte er blitt permittert?

Hvis jeg har blitt permittert i 20% stilling og arbeidsgiver vil utvide det, hva gjelder da?

Hva gjelder for tilkallingsvikarer?

Jeg har to deltidsjobber og er kun permittert fra den ene? Har jeg krav på dagpenger?

Pensjon

Har arbeidstakere mellom 62 og 67 som tar ut AFP og folketrygd samtidig som de jobber krav på dagpenger fra NAV om de blir permittert?

Hvordan er det med permitterte som hadde tenkt å ta ut AFP i en periode der de nå er permittert?

Hva skjer med pensjonsordningen når jeg er permittert?

Sykemeldt, allerede permittert eller i oppsigelsestid 

Har endringene i permitteringsregelverket noe å si for allerede igangsatte permitteringer?

Jeg er sykmeldt. Kan jeg fortsatt permitteres? Og hva skjer da? Sykepenger eller lønn fra arbeidsgiver og dagpenger etterpå? Og hva hvis jeg blir friskmeldt i løpet av varslingstiden/arbeidsgiverperioden?

Når noen er eller har sagt opp før «koronakrisen» og bedriften permitterer, kan oppsagte da også permitteres?

Fødselspermisjon

Kan noen som er i fødselspermisjon permitteres? Og hva skjer i så fall med fødselspenger?

Permittering grunnet korona og karantene

Kan jeg bli permittert på grunn av forhold knyttet til koronaviruset?

Kan hjemmekarantene gi permitteringsgrunnlag?

Hva om jeg befinner meg i utlandet på permitteringstidspunktet og ikke greier å komme meg tilbake pga stengte grenser eller pålegg om karantene?

Hvem kan permitteres og hvor lenge

Kan alle i en bedrift permitteres eller må tillitsvalgt og verneombud være igjen? Eventuelt kan de delvis permitteres?

Hvor lenge kan jeg være permittert?

Jobbe når man er permittert

Hvis du er permittert, kan du bli innkalt på jobb hvis de som fortsatt er på jobb blir syke?

Jeg er permittert fra min jobb. Kan jeg jobbe for en annen arbeidsgiver mens jeg er permittert?

Diverse spørsmål

Hva gjelder for EØS-borgere?

Hva med fiskeindustrien?

Har det kommet noen endringer i bestemmelsene om pleie av nære pårørende (arbeidsmiljøloven §12-10)?

Finner ikke ut av hvor jeg skal søke om permitteringslønnen (denne dag 3-20 perioden)? 

Det skal søkes via NAV. Ordningen er dessverre forsinket (pt 12.05.2020). Sjekk denne siden for nærmere informasjon. Vi vil også legge ut på vår Facebook side, så snart ordningen er på plass. 

https://www.nav.no/no/person/arbeid/lonnskompensasjon-til-permitterte

Jeg jobber i en rotasjonsordning. Hvordan skal jeg fylle ut meldekortene i friperioden?

Jobber du i en rotasjonsordning med arbeidsperioder og friperioder? Da bør du være særlig oppmerksom når rotasjonsperioden varer 6 uker eller lengre. Fordi angir man på meldekortene at man jobber i 6 uker eller mer, og friperioder skal også meldes fra som arbeid på meldekortene, så stanser dagpengene automatisk. Etter 6 uker har man nemlig krav på nytt varsel. Problemet er at det kun er ukene man faktisk er i arbeid, som teller i forhold til å vurdere når arbeidsgiver må varsle på nytt. Det betyr at man kan være permittert og bli kalt tilbake til arbeid, så lenge selve arbeidsperiodene er under 6 uker, uten at det er tale om en ny permittering. Det høres kanskje litt komplisert ut, men grunnen til det er at Arbeidsretten har fastslått at en avspaseringsperiode i etterkant av en arbeidsperiode ikke er å anse som «inntas i arbeid» i forhold til bestemmelsen om når det er tale om en ny permittering (og der arbeidsgiver må varsle på nytt).

- Jobber du mer enn 6 uker, er permitteringen opphørt og man har krav på nytt varsel.
- Friperioder i rotasjonsordninger teller ikke med i denne beregningen.
- På NAVs meldekort må også friperioder angis som arbeidet tid (logisk, for man får jo lønn i friperioden og skal da ikke ha dagpenger. Men det kan resultere i at du står uten dagpengevedtak etter endt friperiode mens du fortsatt er permittert.

For å unngå at du står uten dagpengevedtak i slike tilfeller, skal man gjøre følgende:
- Du må melde fra til NAV med en gang du vet at du skal ut i arbeid, slik at vedtak kan stanses fra første dag med lønn/arbeid. Dette kan gjøres elektronisk via Ditt NAV eller ringe til 55 55 33 33.
- Du må søke gjenopptak av dagpenger etter endt rotasjon, men ikke tidligere enn 14 dager før endt friperiode.
- Ved søknad om gjenopptak må du vedlegge dokumentasjon fra arbeidsgiver på perioden du har vært i arbeid/oppdrag, samt start- og sluttdato for opparbeidet fritid/avspasering.
- Du må sende meldekort for å opprettholde meldeplikten. Du fører 7,5 timer fra mandag til fredag i oppholdsperioden og i påfølgende opparbeide friperiode.
NAV opplyser at bakgrunnen for at NAV stanser dagpengene ved midlertidig arbeid er blant annet for at man ikke skal tape dagpenger i starten eller slutten av en arbeidsperiode og/eller opptjent friperiode.

Hvor finner jeg bestemmelser om dagpenger ved permitteringer?

  • I folketrygdloven, kapittel 4 (§ 4-7 omhandler permitterte)
  • I dagpengeforskriften kapittel 6
  • I midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien kapittel 2.

Hvor lenge må arbeidsgiver betale lønn til de permitterte?

Arbeidsgiver må betale full lønn under varslingsfristen. Etter varslingsfristens utløp starter arbeidsgiverperioden. Den er med virkning fra 20. mars redusert fra 15 til 2 dager. Arbeidsgivere som allerede har betalt to eller flere dager den 20. mars 2020, slipper flere dager med lønnsplikt. Det er altså viktig å skille mellom lønn i tiden fra varsel til permitteringen iverksettes, og lønn etter at permitteringen iverksettes. Arbeidsgiverperioden på 2 dager er ikke den samme som perioden etter at varsel er gitt (denne perioden er som hovedregel 14 dager, men kan under visse omstendigheter være 2 dager - se spørsmål om dette lengre ned på siden). 

Hvordan beregnes lønnen som arbeidsgiver må betale etter lønnspermitteringsloven? Og vil det samme gjelder for lønnen som staten skal betale for dag 3-20 i en permitteringsperiode?

Beregningsgrunnlaget for permitteringslønn er det samme som beregningsgrunnlaget for sykepenger etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30. Ved utregning av permitteringslønn skal det tas utgangspunkt i hva arbeidstakeren har tjent i en periode forut for permitteringen, jf. folketrygdloven §8-28. Ut fra denne inntekten skal det beregnes en gjennomsnittlig dag- eller ukelønn.

Faktorer som er av betydning for lønnen i arbeidsgiverperioden er blant annet stillingsprosent, permitteringsgrad (om arbeidstakeren er permittert 100% eller i en annen % grad av stillingen), hvilke dager arbeidstaker skulle ha arbeidet, samt arbeidsdagens lengde. NAV har utarbeidet et rundskriv om hvordan beregning av permitteringslønn i arbeidsgiverperioden skal gjøres i vedlegg til rundskriv om lønnsplikt og dagpenger ved permittering. https://lovdata.no/nav/rundskriv/v1-04-00#KAPITTEL_2-2.

Rundskrivet gjelder 15-dager lønnsplikt for arbeidsgiver, men samme prinsipper gjelder også for 2-dager lønnsplikt. 

Permitteringslønn fra staten (denne dag 3-20 ytelsen) beregnes på samme måten, med mindre arbeidsgiveren ikke gir NAV opplysinger etter den midlertidige forskriften. I så fall vil NAV benytte seg av gjennomsnittlig månedslønn fra permitterende arbeidsgiver innrapportert i a-ordningen og opplysninger som den permitterte selv rapporterer inn. Dog slik at arbeidstaker kun vil ha rett på lønn opp til 6 G. Opprinnelig skulle alt beregenes etter det som var innrapportert i a-ordningnen, men det viste seg å være for komplisert. Derfor er det nå kommet en ny midlertidig forskrift, som regulerer lønnskompensasjonen.  

https://lovdata.no/forskrift/2020-05-29-1102

Hva skjer etter arbeidsgiverperioden?

Staten tar over betalingsansvaret fra 20. mars. Permitterte sikres 100 prosent lønn inntil 6G fra dag 3 til og med dag 20. Selv om endringene trer i kraft 20. mars, varsler regjeringen at nærmere bestemmelser formelt først kommer på plass i neste uke. Men det varsles også at arbeidstakere vil få etterbetalt mellomlegget når de tekniske løsningene er på plass og NAV har behandlet søknaden. De som er permittert og fortsatt mottar lønn fra arbeidsgiver går over på ny ordning fra og med 20. mars. Det som p.t. er uklart, er situasjonen til studenter som er permittert. Siden staten overtar arbeidsgivers betalingsansvar, er det bare å håpe at også studenter nyter godt av dette til og med dag 20. Men hvis den permitterte må oppfylle de vanlige betingelser for dagpenger, så vi de aller fleste studenter falle utenfor denne ordningen.   

Gjelder det et ansiennitetsprinsipp når arbeidsgiver velger hvem som skal permitteres?

Det kommer an på om bedriften er bundet av tariffavtale eller ikke. Men for uorganiserte bedrifter gjelder også at utvelgelsen må fremstå som saklig begrunnet. Permittering er i svært liten grad basert på lovbestemte regler, med unntak av «lov om lønnsplikt under permittering». De ulovfestede reglene baserer seg derfor på en rekke tariffavtaler som for eksempel Hovedavtalen mellom LO og NHO.

Etter hovedavtalen mellom LO og NHO kan ansienniteten ved permittering fravikes når det foreligger saklig grunn. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for bruk av rullerende permittering. Men utgangspunktet er altså ansiennitet.

En viktig avgjørelse fra Arbeidsretten som viser hvordan fravikelse av ansiennitet skal vurderes etter hovedavtalen, ser vi i Windy Boats – saken, ARD 1997 side 201:

”Etter hovedavtalens § 8-1 nr. 3 kan ansiennitetsrekkefølgen fravikes ved permittering når det foreligger « saklig grunn ». Ved vurdering av om saklig grunn foreligger, vil faglige kvalifikasjoner, sosiale og andre hensyn, så vel som ansettelsestid og ansiennitetsforskjeller, være momenter av betydning. Arbeidsretten finner det imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på det generelle innholdet av kravet til saklig grunn. Hvorvidt en fravikelse av ansiennitetsrekkefølgen er berettiget, må avgjøres konkret. Foranlediget av prosedyren vil retten likevel bemerke at en person som arbeider i halv stilling, ikke av den grunn står i noen annen situasjon enn andre arbeidstakere ved utvelgelsen av hvem som skal permitteres. Arbeidsmiljølovens § 13 nr. 2 får ikke direkte betydning i forhold til permitteringssituasjoner når tilrettelegging av arbeidet i samsvar med bestemmelsen allerede er gjennomført. Retten bemerker også at saklighetsvurderingen ved utvelgelse ikke stiller seg på samme måte ved permittering som ved oppsigelse. Permittering er i motsetning til oppsigelse et midlertidig tiltak som forutsetter at arbeidstakerne vil bli gjeninntatt i arbeid. Saklighetskravet i hovedavtalens § 8-1 nr. 3 må forstås i samsvar med dette.”

Jeg har fått et permitteringsvarsel, men nå vil arbeidsgiveren utsette permitteringsdatoen. Er dette greit?

Det er klart at det alltid må være korrekt å avbryte en varslet permittering, hvis det viser seg at det likevel ikke er grunnlag for permitteringen. Det følger også av hovedavtalen at det ikke er nødvendig med et nytt varsel om en arbeidstaker tas inn igjen mindre enn fire uker (eller mindre enn 6 uker så lenge det ytes dagpenger direkte etterpå). Da vil permitteringsperioden ses på som én periode.

Men det samme gjelder ikke nødvendigvis for et permitteringsvarsel. Det vil komme an på hva som er begrunnelsen for å utsette permitteringsdatoen. Det fremgår av Hovedavtalen LO-NHO at betinget varsel kun er tillatt ved konflikt i egen bedrift. Da skal varselet så langt råd er angi hvilke arbeidstakere som eventuelt vil bli permittert, og den enkelte skal få bestemt underretning så lang tid forut som mulig.

Å sende ut et varsel «for sikkerhets skyld» og så utsette, vil bli det samme som å gi et betinget varsel og det vil være tariffbrudd. Men å utsette et varsel, fordi det likevel oppsto et sysselsettingsbehov i varslingsperioden – og særlig når den er 14 dager – kan vel i en viss grad likestilles med å avbryte en permitteringsperiode midlertidig.

Vi er gjort kjent med at NHO har svart følgende på spørsmålet om en varslet permittering kan utsettes: Ønsker man å utsette en varslet permittering, kan man det, men må si ifra til de det gjelder så raskt som mulig. Det går åpenbart en grense for hvor lenge man kan utsette iverksettelsen. Man kan ikke holde folk løpende varslet om permittering, slik at de til enhver tid kan sendes hjem på kortere varsel enn 14 dager. Det vil også være viktig at utsettelsen gis til en bestemt dato. Ikke «vi får se i morgen».

Vi er spurt om vi er enige med NHO i dette. Vårt svar er at det må vurderes i hvilken grad en utsettelse av en varslet permittering må likestilles med en betinget permittering. Hvis svaret er ja, er utsettelsen tariffstridig. Hvis det oppstår et akutt sysselsettingsbehov i varslingstiden, vil det stille seg annerledes.

Den totale varslingsfristen må likevel overholdes. Og vi er enige med NHO i at arbeidsgiver må si ifra til de det gjelder så raskt som mulig.

Hva skjer med dagpenger ved permittering i påsken?

Særregelen er varslet fjernet, slik at permitterte får dagpenger i påsken. Samtidig letter vi situasjonen for et hardt presset NAV, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding av 23.03.2020.

Endringen innebærer at dagpenger ved permittering vil løpe som normalt, selv om det er høytid. De permitterte trenger ikke foreta seg noe og kan fylle ut meldekort som vanlig.

Arbeidsgivere trenger ikke lenger søke om dispensasjon fra særregelen knyttet til permitteringer i høytidene.

 Mer info: Pressemelding om Rett til dagpenger ved permittering i påsken

Er arbeidsgiverperioden kalenderdager eller arbeidsdager, og hvordan beregnes dette for delvis permittering og/eller deltidsansatte?

Arbeidsgivers lønnsplikt reguleres av permitteringslønnsloven. Det eneste som er endret, er antall dager. Så prinsippene som gjaldt for å beregne omfanget av 15 dager lønnsplikt, gjelder også for å beregne omfanget av 2 dagers lønnsplikt. For 100% permittering omfatter arbeidsgiverperioden de to første hele dager som vedkommende skulle ha jobbet. For 50% permittering, blir det da når vedkommende har jobbet 4 halve dager. 

Vi har sett på rundskrivet som gjaldt da arbeidsgiverperioden var 10 dager. Vi har endret 10 til 2 dager,  men ellers brukt samme tekst. Da blir det som følgende:

De to første arbeidsdagene av permitteringen har arbeidsgiver lønnsplikt. Jf lønnspliktlovens § 3 nr. 1 første ledd. Lønnsplikten løper kun i perioder arbeidstaker er fritatt for arbeidsplikt.

NAV Forvaltning må vurdere når lønnsplikten er avspasert. Arbeidsgiver skal betale den permitterte lønn for to arbeidsdager. Dagpenger kan først innvilges når lønnsplikten er avspasert.

En arbeidstaker som jobber full stilling (37,5 timer pr. uke) skal ha lønn for 15 timer etter permitteringen er iverksatt (2 x 7,5). Dagpenger kan da innvilges første virkedag etter at arbeidstaker har vært permittert i 15 timer.

Tilsvarende blir det for deltidsansatte. En arbeidstaker som er ansatt i 60% stilling har krav på lønn for 9 timer, og dagpenger kan innvilges første virkedag etter at arbeidstaker har vært fritatt for arbeidsplikt i 9 timer.
Hvis arbeidstaker jobber i lønnspliktperioden (delvis permittering), forskyves lønnsplikten tilsvarende.
Hvilke dager som er lønnsplikt må vurderes individuelt:
- Tid som skal telles med i lønnspliktperioden er bare tid hvor arbeidstaker normalt skulle ha vært i arbeid,
dersom permitteringen ikke hadde funnet sted.
- Lørdag og søndag telles bare med hvis de normalt er arbeidstakerens arbeidsdager.
- Helligdager/høytidsdager telles med (også hvis de faller på lørdag og søndag), uavhengig av om vedkommende skulle arbeidet den dagen, hvis arbeidsgiver vanligvis betaler lønn for disse dagene ifølge lov eller tariffavtale.

Kan arbeidsgiver bruke ekstrahjelper når faste ansatte er blitt permittert?

Nei! Men hvis det likevel er behov for arbeidskraft, kan faste ansatte tas inn igjen i perioder uten at det blir ansett som en ny permittering. Se hovedavtalen § 7-3 (7) og merknaden til paragrafen. 

Se: Hovedavtalen LO-NHO

Har det kommet noen endringer i bestemmelsene om pleie av nære pårørende (arbeidsmiljøloven §12-10)?

Nei, p.t. er det ingen endringer i regelverket om pleiepenger. Vi har heller ikke sett forslag til slike endringer. 

Ordningen der staten betaler for dag 3-20 etter igangsatt permittering, vil den gjelde for alle som blir permittert? Eller bare for de som har krav på dagpenger?

Den gjelder for alle arbeidstakere som blir permittert, altså også for studenter og arbeidstakere over 67 år og den permitterte trenger ikke å være medlem i folketrygden. 

Se den midlertidige forskriften her: https://lovdata.no/forskrift/2020-05-29-1102

Er det arbeidsgiver som utbetaler «lønn» og staten etterbetaler til bedriften? Eller blir alt forsinket og må man vente lenge med å få pengene?

Arbeidsministeren oppfordret arbeidsgivere med likviditet til å forskuttere dagpenger. Han skal også ha lovet at alle bedrifter som følger hans oppfordring, skal få igjen hver krone de legger ut. Det fremgår av den midlertidige forskriften, at dette gjelder kun for forskutteringer i permitteringsperioder som startet før 20. april.    

https://lovdata.no/forskrift/2020-05-29-1102

Har arbeidstakere mellom 62 og 67 som tar ut AFP og folketrygd samtidig som de jobber krav på dagpenger fra NAV om de blir permittert?

Svaret er ja i følge NAV. Er man mellom 62 og 67 år og mister arbeidsinntekten, har man rett til dagpenger når man tar ut alderspensjon. Vedkommende må oppfylle vilkårene for å motta dagpenger.

Se Mister jeg retten til andre ytelser når jeg tar ut alderspensjon

Hva er dagpengegrunnlaget for permitterte?

Dagpenger for permitterte utgjør fra og med 20.mars 2020 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3G og 6G. Dette gjelder også de som blir sagt opp fra og med 20. mars. Endringen er nå trådt i kraft for alle dagpengesaker som innvilges med virkning fra og med 20. mars 2020. Har man fått innvilget dagpenger før 20. mars, og permitteringen eller oppsigelsen har med koronakrisen å gjøre, er det viktig at man søker på nytt. Vedtak som er fattet før 20.03.2020 blir ikke automatisk oppjustert. 

Har alle permitterte rett til dagpenger?

Nei, det er krav om redusert arbeidstid for rett til dagpenger. Frem til 20. mars 2020 var det krav om minimum 50% redusert arbeidstid. Fra 20. mars 2020 er kravet redusert til 40%. Det betyr eksempelvis at en fulltidsansatt som permitteres to dager i uken, får rett til dagpenger. Regjeringen håper at det å tilrettelegge for mer bruk av «rullerende permittering» gjør at den økonomiske byrden på den enkelte ansatte blir lavere. Reduksjonen er nå trådt kraft for søknader om dagpenger som innvilges med virkning fra og med 20. mars 2020. Arbeidsreduksjonen per meldeperiode må være på minst 40%, dette gjelder også for de som allerede har fått innvilget dagpenger før 20. mars 2020.  Hva vanlig arbeidstid er, reguleres av folketrygdloven § 4-3. Her står det at som vanlig arbeidstid regnes den arbeidstiden vedkommende hadde før ledigheten eller arbeidstiden ble redusert. En arbeidstidsreduksjon kan bare legges til grunn for en full stønadsperiode.

Er det p.t. ventetid for å få dagpenger når men er permittert?

Bestemmelsen om tre dagers ventetid før dagpengeutbetalingene starter, er opphevet fra og med 20. mars.  Dermed slipper de som blir permittert å gå tre dager uten inntekt. Endringen gjelder også dem som blir oppsagt og må søke om dagpenger.  

Er den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger justert?

Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger er fra og med 20 mars senket til 0,75G for inntekt i løpet av de siste 12 måneder eller 2,25 G for inntekt i løpet av de siste 36 måneder. Dette gjelder både for permitterte og arbeidsledige. Denne justeringen gjelder søknader om dagpenger som innvilges med virkning fra og med 20. mars 2020. Har man fått avslag før 20. mars 2020, må det søkes på nytt. 

Hvor lenge kan jeg motta dagpenger som permittert?

Permitterte kan motta dagpenger i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet har mulighet til å forlenge denne perioden, ved å endre forskriften til folketrygdloven. Folketrygdloven § 4-7 omhandler dagpenger til permitterte. Dagpengeforskriften (FOR-1988-09-16-890), kapittel 6 omhandler permitterte. I revidert nasjonalbudsjett (12.05.2020) foreslår regjeringen å forlenge permitterings- og dagpengeperioden ut oktober. 

Har endringene i permitteringsregelverket noe å si for allerede igangsatte permitteringer?

Ja. For det første slipper arbeidsgivere som har utbetalt lønn etter permitteringslønnsloven i minst to dager, ytterligere lønnspliktdager. For det andre vil dagpengegrunnlaget oppjusteres med virkning fra 20. mars, også for de som allerede var permittert men ikke var kommet til dagpengeperioden ennå (dvs fortsatt enten i varslingsperioden eller arbeidsgivers periode med lønnsplikt). Dette gjelder bare de som søker dagpenger med virkning fra 20. mars 2020 eller senere. Har man fått avslag på søknad om dagpenger før 20. mars 2020, og mener å være omfattet av de nye regler, må man søke på nytt. De fleste som er permittert eller sagt opp på grunn av koronakrisen, vil jo først søke om dagpenger med virkning fra tidligst 20. mars 2020, slik at regelendringen vil komme de allerfleste til gode. De første tiltakene, herunder vedtak om stenging av diverse virksomheter, kom torsdag 12. mars. De som ble varslet permittert samme dag, ville da ha en varslingsfrist på i hvert fall to dager, og så arbeidsgivers lønnspliktperiode frem til 20, mars. Slik at ingen av disse ville hatt krav på dagpenger før 20. mars uansett og dermed vil alle disse få glede av endringene i dagpengeregelverket med virkning fra 20. mars.  

Kan jeg bli permittert på grunn av forhold knyttet til koronaviruset?

Det er viktig at det saklige grunnlaget må være hos bedriften og ikke hos arbeidstakeren. At koronaviruset finnes gir alene ikke grunnlag for permittering. Vær obs på misbruk!!

Karantene gir eksempelvis ikke saklig grunnlag for permittering.

Det er kun sysselsettingsproblemer som gir saklig grunn til å permittere. Dvs. at arbeidstakerne for en begrenset periode ikke kan sysselsettes på en for bedriften forsvarlig måte. Det må være en midlertidig situasjon.

Koronaviruset kan for eksempel medføre manglende underleveranser fra Kina eller Italia mv, eller redusert etterspørsel.  Slike forhold kan gi saklig grunn for permittering, fordi arbeidstakerne ikke kan sysselsettes.

Dersom koronaviruset medfører produksjonsmessige problemer med å få inn vareleveranser og råstoff fra andre virksomheter, vil det være saklig grunn til å permittere. Det er nettopp slike situasjoner Hovedavtalen er ment å omfatte.

Mer informasjon:
- Permittering og korona - hva er saklig grunn? (lo.no)
- Permittert på grunn av korona?  Dette har du krav på. (Fagbladet.no)

Kan hjemmekarantene gi permitteringsgrunnlag?

Dersom en bedrift i Norge har ansatte som har vært i områder med mye koronavirus, som Kina og Iran, er det eksempler på at bedriftene beslutter at de ansatte må være i hjemmekarantene i 14 dager. Etter vår mening er det temmelig åpenbart at frykt for smittefare ikke er saklig permitteringsgrunn etter Hovedavtalens regler. Frykt for smittefare medfører ikke sysselsettingsproblemer i seg selv. Hovedavtalens adgang til å permittere med 2 dagers varsel i force majeure situasjoner, kan heller ikke benyttes i situasjoner med hjemmekarantene for å beskytte andre arbeidstakere mot smittefare. 

NAV har i tidligere versjon av et rundskriv klargjort at frykt for smittefare og karantene kan være sykmeldingsgrunn, dvs at den ansatte får sykepenger etter de vanlige reglene for dette. Det er lege som må ta avgjørelsen om vedkommende bør sykmeldes pga karantene.

Vi ser at NAV har presisert sitt syn noe. Det følger av rundskrivet at friske personer som ikke er pålagt karantene av helsemyndighetene har ikke rett til sykepenger, likevel slik at de oppfordrer arbeidstakere og arbeidsgivere til å sammen finne gode løsninger i denne krevende situasjonen.
Det samme gjelder pasienter som er i risikogruppen for å bli smittet. Vi mener at det kan tenkes at sistnevnte - ut fra en medisinskfaglig vurdering - kan bli sykemeldt/pålagt karantene.

Det er sannsynlig at klargjøringen fra NAV medfører at ytterligere diskusjon om permitteringsadgang pga frykt for smittefare og karantene nå bortfaller. Det er derfor ikke grunnlag for å inngå avtaler lokalt om permitteringsadgang, med den følge at arbeidstakerne må ta den økonomiske belastningen dette medfører, dersom permitteringen varer utover arbeidsgiverperioden på 15 arbeidsdager

NHO skriver følgende om hjemmekarantene og permittering:

"Dersom nøkkelansatte eller flere ansatte blir satt i karantene / blir syke kan dette innebære at øvrige ansatte ikke kan sysselsettes på en økonomisk forsvarlig måte.

I slike tilfeller kan det være grunnlag for å iverksette permittering av hele eller deler av den resterende arbeidsstokken. Bedriften må bl.a. vurdere om det vil være mulig å opprettholde forsvarlig drift gjennom å omdisponere arbeidskraften for en midlertidig periode."

Mer informasjon: NAV: Sykmelding i forbindelse med koronaviruset

På hvor kort varsel kan jeg i så fall bli permittert?

Arbeidsgiver har plikt til å varsle arbeidstakerne før en permittering. Som hovedregel er varselfristen 14 dager. 
Ved permittering på grunn av uforutsette hendelser kan varselfristen være 2 dager, jf. Hovedavtalen § 7-3 (2) med henvisning til aml § 15-3 (10). Varselfristens lengde er i utgangspunktet noe som avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne. 

Permitteringer som skyldes koronaviruset kan være forventet eller uforutsett. Årsaken til varslingspliktens lengde bør komme klart frem i permitteringsvarselet. NAV overprøver vanligvis ikke en forkortet varsling hvis forholdet går inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser om ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser.

Mer informasjon fra NAV

Er det enighet om at varslingsfristen etter hovedavtalen er 2 dager i denne koronatiden?

Nei, det er det ikke. Følgende følger av Hovedavtalen 7-3 (2) 1 og 2:

  1. Permittering gis med 14 dagers varsel.
  2. Ved permittering på grunn av slike uforutsette hendinger som nevnt i AML § 15-3 (10) er varslet 2 dager, ved brann 14 dager.

For å vite hva uforutsette hendinger er, må vi altså til arbeidsmiljøloven § 15-3 (10). Her står følgende: Dersom ulykker, naturhendelser eler andre uforutsette hendelser gjør det nødvendig helt eller delvis å innstille driften... 

Det må altså dreie seg om uforutsette hendelser som feks. ulykker eller naturhendelser. Korona viruset som nå har versert i mange uker faller i seg selv ikke inn under disse definisjoner. Et eksempel på uforutsett hendelse kan derimot være at myndighetene, uten forvarsel og med umiddelbar virkning, legger ned forbud mot en bestemt type virksomhet. Videre må selvsagt de øvrige vilkårene være oppfylt.

Mer informasjon:
- Hovedavtalen LO/NHO
- Lovdata
- Arbeidstilsynet

Hvilket handlingsrom har vi (medlemmer/tillit svalgte) når arbeidsgiver tvinger igjennom 2-dagers varslingsfrist og vi mener at dette er feil?

Det er arbeidsgivers beslutning som må følges. Arbeidstakerne har det vi kaller for resignasjonsplikt. Det betyr at selv om man er uenig, så må arbeidsgivers beslutning følges. Arbeidstakerne må forfølge saken i etterkant. Enten gjennom tillitsvalgte som krever forhandlinger etter HA § 2-3, eller ved at man selv fremmer lønnskrav.

Kan alle i en bedrift permitteres eller må tillitsvalgt og verneombud være igjen? Eventuelt kan de delvis permitteres?

Alle kan i utgangspunktet permitteres. Det særskilte vernet av tillitsvalgte etter Hovedavtalen 5-11 og 7-1 gjelder i alminnelighet når det fortsatt er ansatte igjen som ikke er permittert.

Kan en bedrift ha 21 dager permitteringsvarsel i stedet for 14 dager?

Etter Hovedavtalen er varselfristen 14 dager, alternativt 2 dager ved uforutsette hendelser. Det er ikke adgang til å avtale 21 dager lokalt.

Hvor lenge kan jeg være permittert?

Følgende fremgår av hovedavtalen LO-NHO § 7-1 Vilkårene for permittering

  1. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften.
  2. Permittering iht. nr. 1 kan ikke finne sted utover 6 måneder med mindre partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunn.

Se også nav.no om hvor lenge du har krav på dagpenger når du er permittert: Du kan ha rett til dagpenger som permittert i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder. Permitteringsperioden gjelder hver enkelt arbeidsgiver og blir regnet fra og med første virkedag etter at lønnspliktdagene er over.

I fiskeforedlings- eller fiskeoljebedrifter er maksimal periode med rett til dagpenger 52 uker innenfor en periode på 18 måneder.

Mer informasjon:
- Hovedavtalen LO/NHO
- NAV: Dagpenger når du er permitert

Kan det gis betinget permittering, dvs. permittering med forbehold for at flere ansatte må i karantene?

Koronaviruset gir ikke adgang til betinget permittering (med forbehold for at en bestemt situasjon skal inntre). Betinget permittering kan kun brukes ved streik/konflikt i den bedriften hvor det permitteres. Dette er den eneste situasjonen hvor Hovedavtalen aksepterer bruk av betinget permitteringsvarsel, jf HA § 7-5.

Hva med fiskeindustrien?

Fiskefordelingsbedrifter er unntatt fra lov om lønnsplikt under permittering, jf permitteringslønnsloven § 1 (3). For disse bedrifter gjelder det ingen lønnsplikt ved permitteringer etter denne loven, og det er også egne varslingsregler knyttet til manglende råstoff mm, og egne forskrifter som ikke ser ut til å være omfattet av det som nå skal behandles etter det vi kan se per nå.

Hva skal stå permitteringsvarslet?

Fra NAV:

Varsel til de ansatte og lønnsplikt ved permittering De ansatte skal normalt ha varsel om permittering senest 14 dager før permitteringen trer i kraft. Ved uforutsette hendelser er fristen normalt to dager. ·

  • Permitteringsvarselet skal være datert, angi varselfrist, permitteringsårsak, permitteringsgrad, permitteringsperiode og hvilke dager arbeidsgiver har lovpålagt lønnsplikt.
  • Arbeidsgiver har ansvar for at det blir lagt fram protokoll fra forhandlingsmøter med de ansatte, eller annen tilsvarende dokumentasjon. Det skal fremgå hva arbeidsgiver har gjort for å unngå permittering, og at arbeidsgiver på denne måten har gjort det man rimelig kan forvente. ·
  • Bestemmelsene i Hovedavtalen skal danne mønster for hvordan permitteringssaker skal behandles i virksomheter som ikke er omfattet av avtalen og ikke har eget tillitsvalgtsapparatet.

I rundskrivet om dagpenger ved permittering står det mer om kravene til arbeidsgiver ved permittering. Enighet mellom partene om disse punktene blir tillagt vekt:

  1. om permitteringen er saklig begrunnet innenfor Hovedavtalens rammer
  2. om permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke
  3. om arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringen Alle disse tre punktene, og om det er enighet mellom partene, er viktig å dokumentere i protokollen.

Mer info: NAV: Permittering og oppsigelse

Hvis jeg har blitt permittert i 20% stilling og arbeidsgiver vil utvide det, hva gjelder da?

Da må arbeidsgiver sende nytt permitteringsvarsel.

Hvis man er permittert og kan skaffe seg noe inntekt fra annen jobb, hva skjer da med dagpenger?

Det du tjener vil avkortes mot dagpengene du mottar fra Nav. Om du får tilbud om jobb som er i konkurranse med jobben du er permittert fra, kan du i utgangspunktet ikke si ja til det, medmindre din arbeidsgiver godtar det.

Når noen er eller har sagt opp før «koronakrisen» og bedriften permitterer, kan oppsagte da også permitteres?

Etter vår oppfatning er det ikke tillatt, og vi baserer det på avgjørelser i Arbeidsretten og Høyesterett. Hvis arbeidsgiver mener at det var grunnlag for varig avslutning av arbeidsforholdet, og har valgt å gjøre det, må arbeidsgiver respektere vanlig oppsigelsestid og retten til å stå i stillingen ved søksmål om oppsigelsens gyldighet.  

Om den oppsagte arbeidstakeren står i stillingen etter søksmål, kan arbeidsgiveren be retten om kjennelse for fratreden. Hvis oppsigelsen er begrunnet med virksomhetens forhold, skal det under normale omstendigheter mye til for at retten vil godta en slik fratredelsesbegjæring.

Men i disse spesielle tider vil mange arbeidsgivere være i en prekær økonomisk situasjon. Da vil det lett bli oppfattet som urimelig om en oppsagt arbeidsgiver skal kunne stå i stillingen med full lønn, samtidig som et stort antall kolleger blir permittert. For de fleste vil det være bedre å forbli permittert fremfor å måtte fratre. Hvis bedriften ellers har permittert et stort antall arbeidstakere, kan det være hensiktsmessig at den oppsagte arbeidstakeren unnlater å bestride permitteringen.

Vi har imidlertid erfaring med at noen arbeidsgivere bruker koronasituasjonen som et påskudd til å omgå arbeidstakers rett til å stå i stillingen, ved bare å permittere arbeidstakere som er oppsagt. Det blir selvsagt feil. 

Svaret er ikke like åpenbart hvis arbeidstakeren har sagt opp selv. Det kan argumenteres med at arbeidstakeren ville få en fordel av å ha sagt opp selv, fremfor de som blir permittert. Samtidig så har oppsigelsestiden et sterkt vern både etter arbeidsavtalene og arbeidsmiljøloven. Permittering er en midlertidig suspensjon av arbeidsavtalen, og passer ikke så godt i en situasjon hvor arbeidsavtalen er sagt opp.

Jeg er sykmeldt. Kan jeg fortsatt permitteres? Og hva skjer da? Sykepenger eller lønn fra arbeidsgiver og dagpenger etterpå? Og hva hvis jeg blir friskmeldt i løpet av varslingstiden/arbeidsgiverperioden?

Ja, sykmeldte kan også permitteres. Du vil ha sykepenger så lenge du er sykmeldt.

Ved friskmelding gjelder følgende regler:

* Dersom friskmeldingen kommer i varslingsperioden (14 dager, evt. 2 dager) vil du få lønn fra arbeidsgiver i den delen av varslingsperioden som gjenstår etter friskmelding.
* Dersom du blir friskmeldt etter at varslingsperioden er over vil du motta lønn fra arbeidsgiver i den perioden arbeidsgiver har lønnsplikt. Det vil si at lønnspliktperioden forskyves den tiden du er sykmeldt.

* Vi går ut ifra at perioden med lønn fra staten også forskyves i den tiden du er sykmeldt (med maks grunnlag 6 G og i 18 dager etter arbeidsgiverperioden, og deretter dagpenger). Men dette må endelig avklares når ordningen er på plass. 

Hvordan er det med permitterte som hadde tenkt å ta ut AFP i en periode der de nå er permittert?

Fellesordningen for AFP har besvart dette på deres nettside: Dersom du er permittert innenfor rammene av permitteringslønnsloven, vil du opparbeide deg ansiennitet i ordningen, forutsatt at du hadde gjort det om du ikke var permittert. Dette gjelder dersom du er permittert på uttakstidspunktet, de tre siste år før uttak, eller i ansiennitetsperioden. Du ansees som ansatt og reell arbeidstaker under permitteringen og kan dermed både søke om og starte uttak av AFP.

Mer info:  Fellesordningen for AFP

Hva gjelder for EØS-borgere?

For å opprettholde krav om dagpenger ved permittering fra Norge, må personene oppholde seg i Norge, og ikke reise til hjemlandet før han/hun melder seg arbeidsledig/søker om dagpenger fra Norge. Kortvarige hjemreiser før søknad om dagpenger kan være tillatt, men forholdet bør avklares nærmere med NAV før hjemreisen. Dersom personene reiser til bostedslandet, kan vedkommende risikere at lovvalget endres og han/hun må søke om arbeidsledighetstrygd fra bostedslandet, og etter bostedslandets regler.

EØS-borgere som reiser hjem minst en gang pr uke, anses å være grensearbeidere etter trygdeforordningen. Denne gruppen kan søke om dagpenger fra Norge og kan oppholde seg i bostedslandet under arbeidsledigheten ved helt eller delvis permittering. Ta likevel opp situasjonen med NAV før avreise til bostedslandet.

Mer info: NAV:  Bo i ett EØS-land og jobbe i et annet

Hva om jeg befinner meg i utlandet på permitteringstidspunktet og ikke greier å komme meg tilbake pga stengte grenser eller pålegg om karantene?

Skulle du befinne deg i et annet EØS-land på permitteringstidspunktet og i tillegg være i karantene, kan det søkes om dagpenger via NAVs nettsider. Ved tekniske eller andre feil, bør det sørges for at søknaden i tillegg sendes inn pr mail for å få denne registrert. Eventuelle tilføyelser til og/eller mangler ved søknaden kan håndteres i etterkant. NB NAV har ikke oppgitt egen epostadresse på nettisdene, men NAV har en egen side (logg inn på ditt NAV) som krever pålogging med for eksempel BankID, hvor det kan sendes henvendelser. Det er mange som opplever problemer med å registrere og sende søknader til NAV uten Bank ID. Det er nå utarbeidet rutiner der NAV kan ta imot henvendelser per telefon fra personer som er blitt arbeidsledige eller permitterte og som oppholder seg i utlandet. Se mer om dette her:

https://www.nav.no/arbeid/dagpenger/permittert?lang=en#I-do-not-have-bankID,-Buypass-nor-Commfides

Mer info: NAV: Bo i ett EØS-land og jobbe i et annet

Hva gjelder for tilkallingsvikarer?

Tilkallingsvikarer kan også ha krav på dagpenger. Dette må vurderes på like linje med alle andre som har blitt arbeidsledig. Det må vurderes bl.a. hvor mye vedkommende har tjent osv. Om tilkallingsvakten er satt opp på vakter fremover, vil tilkallingsvakten ha krav på lønn for disse dagene, hvis ikke tilkallingsvakten blir permittert.

Se også KS artikkel om tilkallingsvikarer og sykepenger.

Hvis du er permittert, kan du bli innkalt på jobb hvis de som fortsatt er på jobb blir syke?

Når permitteringslengden er ubestemt, vil arbeidstaker i alminnelighet være forpliktet til å møte på arbeidet igjen i løpet av en til to dager når arbeidsgiver gir beskjed om det. Følgende fremgår av hovedavtalen LO-NHO om avbrudd i permitteringsperioden:

Dersom en permitteringsperiode avbrytes, og arbeidstaker inntas i arbeid i mer enn 4 uker, skal ny permitteringsperiode anses som ny permittering i relasjon til bestemmelsene om vilkår, drøftelser, varsler mv. Dette gjelder ikke inntak som skyldes vikariat for andre arbeidstakere med lovlig fravær. I slike tilfeller skal det dog gis varsel til arbeidstaker så tidlig som mulig, og senest tre dager før arbeidsperiodens utløp.

Vi gjør oppmerksom på merknaden til § 7-3 (7): Partene viser til protokoll av 4. juni 2009 mellom LO og NHO og er enige om følgende: Så lenge det ytes dagpenger direkte etter en arbeidsperiode på inntil 6 uker i sammenheng i en permitteringsperiode, er partene enige om at lengden av arbeidsperioden som kan benyttes uten at fortsatt permittering skal regnes som ny permittering, endres fra 4 til 6 uker.

NAV skriver følgende: Avbryter du permitteringsperioden på grunn av arbeid hos den arbeidsgiveren du er permittert fra i mer enn seks uker, må du som hovedregel søke om dagpenger på nytt. 

https://www.nav.no/no/person/arbeid/dagpenger-ved-arbeidsloshet-og-permittering/dagpenger-nar-du-er-permittert/avbrudd-i-permitteringsperioden

Hva skjer med pensjonsordningen når jeg er permittert?

Det er dessverre slik at det er nokså vanlig at man mister pensjonsordningen. Alle må sjekke regelverket​ for pensjonsordningen. For obligatoriske tjenestepensjonsordninger fremgår det av loven at regelverket kan fastsette at arbeidstakere som er permitterte som følge av driftsinnskrenkninger mv., skal være medlemmer av pensjonsordningen.

Det er mange studenter som har deltidsjobber og noen har også fulltidsjobber. Hva er deres rettigheter? Stemmer det at studenter ikke har krav på dagpenger?

Om studenter blir permittert, har de krav på lønn fra arbeidsgiver i varslingsperioden og arbeidsgiverperioden, men etter dette er det som hovedregel stopp hvis det ikke gjelder unntak, med mindre det kommer nye regler. Det er bare å håpe at vi også her kan få en midlertidig endring, slik at studenter som har deltidsarbeid kan bli behandlet på lik linje med andre arbeidstakere som blir permittert. Det er dialog med lånekassen, og den 20.03.2020 publiserte regjeringen informasjon om den første delen av pakken for studenter. Den går ut på at studenter kan søke om lån og stipend for vårsemesteret 2020 helt frem til 15. april. Det betyr at studenter som har basert seg på inntekter fra jobb, nå vil kunne få utbetalt studiestøtte for januar, februar og mars, og i tillegg være sikret inntekt i april, mai og juni, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Vi går ut ifra at studenter som blir permittert, også har krav på lønnen som staten betaler for dag 3-20 av permitteringen, men må ta forbehold, da vi ikke har nærmere info om selve ordningen enn det som er videreformidlet i pressemeldinger. 

Se pressemeldingen: Regjeringen utvider søknadsfristen for lån og stipend hos Lånekassen

Se også fra NAV Dagpenger og utdanning

Kan noen som er i fødselspermisjon permitteres? Og hva skjer i så fall med fødselspenger?

Ja, du kan bli permittert. Men du kan beholde periode med fulle foreldrepenger som er innvilget og påbegynt før permitteringen. Du kan også beholde en utsettelse som er innvilget før permitteringen. Du kan beholde de graderte foreldrepengene selv om du blir permittert. Vær oppmerksom på at dagpenger utbetales ikke sammen med foreldrepenger hvis du mottar mer enn 50 prosent foreldrepenger. 

Jeg har to deltidsjobber og er kun permittert fra den ene? Har jeg krav på dagpenger?

Ja, så lenge du oppfyller inngangsvilkårene om minste inntekt og har fått redusert din arbeidstid med minst 40%, så har du krav på dette. Hvis du for eksempel jobber 50% i hver av stillingene og blir permittert i den ene, så har du krav på dagpenger. Hvis du blir permittert i 20 av hver av stillingene, har du også krav på dagpenger.

Jeg er permittert fra min jobb. Kan jeg jobbe for en annen arbeidsgiver mens jeg er permittert?

Det kan du så lenge jobben hos din nye arbeidsgiver ikke er i konkurranse med din arbeidsgiver (ansettelsesforholdet er fortsatt i behold, selv om du er permittert). Men du kan selvsagt alltid spørre din arbeidsgiver om det er ok. Vær oppmerksom på at du har plikt til å komme tilbake til jobben du er permittert fra når permitteringen avsluttes. Dette kan også skje underveis, om grunnlaget for permitteringen bortfaller. I så fall må du komme tilbake på kort varsel, og det bør du gjøre den andre arbeidsgiver oppmerksom på.

Jeg er 68 år og NAV sier at jeg ikke har rett til dagpenger. Stemmer det?

I henhold til folketrygdloven § 4-23 bortfaller retten til dagpenger når medlemmet (folketrygdens medlem) fyller 67 år. Men du har rett til permitteringslønn fra staten for dag 3-20 av permitteringsperioden. Se

Midlertidig forskrift

Hva om jeg snart mister rett til dagpenger, har jeg krav på forlengelse?

Ja. Dette ble den 27. mars 2020 inntatt i den midlertidig forskriften om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Det fremgår av § 2-5 at folketrygdmedlemmer som hadde 18 eller færre uker igjen av dagpengeperioden, får forlenget stønadsperioden frem til og med 30. juni 2020.

Se Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien

Jeg er 70% permittert. Er det noen øvre grense på hvor mye jeg kan tjene på de resterende 30%?

NAV legger seg ikke opp i hvor mye den permitterte tjener men hvor mange timer den permitterte jobber. Den permitterte kan jobbe opp i mot 60% av  fastsatt arbeidstid på meldekort. Fastsatt arbeidstid finnes i vedtaket om dagpenger. 

LO-advokatene på Facebook

LO-advokatenes Facebook-gruppe har hele tiden oppdatert informasjon om  aktuelle rettslige spørsmål  ifb med Corona viruset, som permittering, trygd- og arbeidsrett, personvern mv. For å avlaste forbundene er det nå i en viss utstrekning også åpnet for at medlemmene kan stille spørsmål som LO-advokatene vil besvare - så langt de har kapasitet. Bli med i LO-advokatenes FB-gruppe.