Lovbestemmelser og tariffavtalte regler om arbeid i påsken

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Erik Refner/NTB scanpix

Lovbestemmelser og tariffavtalte regler om arbeid i påsken

For noen er påsken både en religiøs, familiemessig og politisk høytid. Det siste mest fordi LO ble stiftet påskeaften for 122  år siden, av arbeidere som gikk sammen for å  bygge et bedre samfunn. 

LO-advokatene

Følg LO-advokatene på Facebook og få aktuelle nyheter og juridiske råd og tips direkte i FB-feeden.

Hans-Christian Gabrielsen var svært bevisst på å forvalte denne arven og han var opptatt av at fritid, inntekt og arbeidsbyrdene skulle fordeles mest mulig rettferdig, et kjennetegn  på den norske modellen. 

For Hans-Christian var det en selvfølge at de som måtte forsake  fritid og samvær i store høytider som jul og påske, skulle kompenseres ekstra for dette. Selv forsøkte han å ta litt fri i påsken for å være sammen med familien, koke blåskjell skjærtorsdag ( på Slemmestad omtalt som «skjell-torsdag») og delta i andre gjøremål. Han fremhevet ofte, og var stolt over, at de viktigste reglene om arbeid på høytidsdager har kommet som et resultat av det organiserte arbeidsliv. Tariffavtalene om arbeid i påsken er også et eksempel på det, og tariffavtalene gir langt bedre rettigheter enn det som følger av lovens bestemmelser.

Rettighetene ved arbeid i påsken kan variere med hvilken tariffavtale som  gjelder og i dette innlegget skal vi si litt om dette.

Lønn og arbeid i påsken for arbeidstakere uten tariffavtale

Rettigheter enhver arbeidstaker har i forbindelse med arbeid og lønn i påsken, uavhengig av om virksomheten er bundet av tariffavtale eller ikke, er dels regulert i  arbeidsmiljøloven (aml.) og dels i lov om helligdager og helligdagsfred (helligdagsfredloven). 

Fri søndag og helligdager

Det følger av aml. § 10-10 (1) første punktum at «Det skal være arbeidsfri fra kl. 1800 før en søn- eller helgedag og til kl. 2200 dagen før neste virkedag». Palmesøndag regnes som en alminnelig søndag. «Helgedag» forstås tilsvarende som «helligdag», se helligdagsfredloven § 2, og omtales i praksis som «røde dager». Hva gjelder påsken, regnes skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag som helligdager. Dette innebærer at det som et utgangspunkt gjelder et alminnelig forbud mot arbeid på disse dagene. Forbudet gjelder både alminnelig arbeidstid og overtidsarbeid. På de nevnte arbeidsfrie dagene har man dermed normalt fri og i utgangspunktet ikke krav på lønn.

Det gjelder imidlertid viktige unntak fra dette. De fleste har avtalt månedslønn, og arbeidstaker har da krav på sin faste månedslønn, uavhengig av hvor mange helligdager det er den aktuelle måneden. De som har avtalt timelønn vil derimot ikke automatisk ha krav på lønn for fridagene, men tariffavtalen eller andre avtaler/praksis kan bestemme noe annet (se mer om tariffavtaleregulering nedenfor).

Pålagt arbeid på helligdager

Pålagt arbeid på helligdager krever at vilkårene for søndagsarbeid er oppfylt – det vil si at «arbeidets art gjør det nødvendig» å arbeide, jf. aml. § 10-10 (2). Eksempler på hva som kvalifiserer som «nødvendig» etter «arbeidets art» er tilfeller der det i virksomheten foreligger produksjonsmessige grunner eller det er nødvendig for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov. Typisk gjelder dette sykehus, politi- og brannvesen, men ikke kontorarbeid m.m. 

Påskeaften er ikke helligdag

Påskeaften regnes derimot ikke som en helligdag etter helligdagsfredloven § 2, og er dermed som en vanlig lørdag å regne. Dette innebærer at det utbetales ordinær lønn for arbeid denne dagen. Det følger imidlertid av aml. § 10-10 (1) andre punktum at det skal være arbeidsfri på Påskeaften «fra kl. 1500 til kl. 2200 dagen før neste virkedag». Denne bestemmelsen gir de fleste i praksis rett til fri på påskeaften etter klokka 15. 

Krav på fri fra kl. 18.00 før en søn- eller helligdag

Ikke bare de nevnte helligdagene gir arbeidstaker krav på fri. Som det fremgår av den siterte lovteksten, har arbeidstaker også krav på fri «fra kl. 1800 før en søn- eller helgedag» (vår kursivering). Dette betyr at arbeidstaker som hovedregel har krav på arbeidsfri fra kl. 1800 onsdagen før skjærtorsdag. Hvis arbeidstaker pålegges å arbeide etter kl. 1800 den nevnte dagen, må vilkårene for søndagsarbeid være oppfylt. Arbeid etter klokken 18 er med andre ord forbudt hvis ikke arbeidets art gjør det nødvendig.

Stille uke er ordinære arbeidsdager

Resterende dager i påskeuka er å regne som ordinære arbeidsdager. Det vil si at man i utgangspunktet ikke har krav på fri. Uten avtale om annet, må fri på disse dagene eventuelt tas ut som feriedager.

Dersom du jobber palmesøndag, mandag – onsdag forut for påsken, skjærtorsdag, langfredag, påskeaften, 1. og/eller 2. påskedag har du selvsagt krav på lønn. Hvilken lønn en ansatt skal ha, og hvilke tillegg man har krav på, er ikke lovregulert. Arbeidsmiljøloven gir således ikke arbeidstaker rett til helligdagstillegg i lønnen. Krav på tillegg forutsetter med andre ord at det er individuelt avtalt, dersom virksomheten ikke er bundet av tariffavtale. Likevel har arbeidstakere i virksomhet uten tariffavtale krav på minimum 40 % overtidsbetaling, jf. aml. § 10-6 (11). 

Lønn og arbeid i påsken for arbeidstakere med tariffavtale

I tilfeller der virksomheten er bundet av en tariffavtale, gis arbeidstakerne, som nevnt innledningsvis, bedre og flere rettigheter. Dersom du er i tvil om hvilke regler som gjelder for deg, er det derfor hensiktsmessig å undersøke om virksomheten du arbeider i, er bundet av en tariffavtale. Omfanget av tariffavtaler er mangfoldig og svært omfattende, og kun et utvalg av tariffavtaler vil bli nevnt her. Andre tariffavtaler kan ha tilsvarende, eller avvikende regulering. Er du i tvil om virksomheten har inngått en tariffavtale, og eventuelt hvilken tariffavtale virksomheten har, kan du kontakte forbundet ditt eller din lokale tillitsvalgt. De er der for å bistå deg!

Palmesøndag er en vanlig søndag

På tilsvarende vis som for arbeidstakere uten tariffavtale, regnes palmesøndag, også i tariffsammenheng, som en helt vanlig søndag. Dersom du må jobbe overtid denne søndagen, har du som arbeidstaker med dagarbeidstid krav på 100 % tillegg, dersom virksomheten er bundet av Hovedavtalen mellom LO/Fagforbundet og KS, se punkt 6.5.2 nr. 2. Samme rettighet gjelder for arbeidstakere i virksomheter bundet av overenskomsten mellom Spekter og LO-forbundene se avtalens punkt 3.3.1 nr. 2. 

Styrkede rettigheter etter tariffavtalene

Hva gjelder krav på lønn og tillegg for arbeid på helligdager, inneholder flere tariffavtaler styrkede rettigheter for arbeidstakerne. Regler om godtgjørelse for helligdager fremgår enten som egne bestemmelser i selve tariffavtalen eller i form av vedlagte bilag til den aktuelle avtalen. Blant annet hjemles det i enkelte tariffavtaler en rett til betaling for helligdager; ikke bare for de som har måneds- eller ukelønn, men også for timelønnede arbeidstakere. Som eksempel, skal arbeidstakere i virksomheter bundet av Landsoverenskomsten HK/Virke, som etter arbeidsplanen skulle ha jobbet helligdagene i påsken, ha utbetalt lønn – uavhengig av om arbeidstaker er heltidsansatt, deltidsansatt eller ekstrahjelp. 

Etter loven regnes påskeaften som en «rød dag» først etter klokka 1500. Er du derimot omfattet av tariffavtalen mellom LO/Fagforbundet og KS, har du krav på helligdagsbetaling hele døgnet – altså fra kl. 0000 – kl. 2400, se tariffavtalens punkt 5.3.1. 

Dersom du jobber ordinær vakt på helligdager, eller påskeaften, gir nevnte tariffavtale deg krav på 133,3 % i tillegg, se punkt 6.5.1. Samme bestemmelse hjemler en tilsvarende rett til tilleggsbetaling for arbeid etter kl. 1200 onsdagen før skjærtorsdag. Også overenskomsten mellom Spekter og LO-forbundene gir arbeidstakerne en rett på 133,3 % tillegg for arbeid på de nevnte dagene, se avtalens punkt 3.3.1.

Til sammenligning avsluttes arbeidsdagen klokken 1300 onsdagen før skjærtorsdag, uten trekk i lønn, for arbeidstakere med ordinær arbeidstid i virksomheter bundet av Landsoverenskomst HK/Virke, se § 6 punkt 7.1 første ledd. Hva gjelder overtidsarbeid  på «røde dager» etter denne tariffavtalen, er tillegget på 100 %, se avtalens § 12 punkt 2.

Et eksempel på en annen type regulering av arbeidstid og lønn i påsken, er  Oljeserviceavtalen (357) 2020 – 2022. Her opereres det ikke med prosentsatser, men et konkret beløp som godtgjørelse for helligdagsarbeid. Det følger av tariffavtalens punkt 3.19 at «ansatte som er på sokkelen, eller er registrert på heliport for utreise, eller er i avtalt transitt på skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, skal godtgjøres med kr 2060,- per dag».

Dette er bare en av mange illustrasjoner  på at ulike tariffavtaler kan ha forskjellige mekanismer og ulike  bestemmelser om blant annet helligdagstillegg og fra hvilket klokkeslett en konkret dag skal regnes som en «rød dag». Det er viktig å være oppmerksom på dette og å ha et bevisst forhold  til hvilken tariffavtale som gjelder for deg og din virksomhet, så igjen: Det er viktig å kontakte din lokale tillitsvalgte ved spørsmål knyttet til gjeldende tariffregulering der du arbeider. 

NNN har f.eks. 15 tariffavtaler hvorav 13 av dem er med NHO som motpart og 2 er med Virke. Felles for alle avtalene i NNN er at dagen før påske skal en arbeide ordinær arbeidstid, altså frem til klokken 18.00 som arbeidsmiljøloven sier. Etter dette skal en ha 100 % tillegg. På arbeid for påskens øvrige dager som skjærtorsdag, langfredag, 1 og 2.påskedag  skal en ha 100% tillegg for alle timer. 

Påskeaften er noe annerledes regulert  i NNN sine avtaler. Her skilles det  mellom ordinære timer og overtidstimer.  Arbeider en overtid skal en ha utbetaling etter samme satser som overtid,  det vil si 50 % frem til klokken 12 og 100 % tillegg etter klokken 12.00.

I noen overenskomster, også nevnte overenskomster i NNN,  vil godtgjørelsen komme til anvendelse også når en arbeider ordinære timer. Her vil reguleringen om at en skal legge arbeidet til ukens 5 første dager komme inn og det må derfor inngås en lokal avtale på den enkelte bedrift.

For kjøttindustrien er f.eks. arbeidstiden frem til klokken 13.00 på påskeaften, for egg- og fjærfekjøttindustrien er det arbeidstid frem til klokken 12.00. 

Mange  tillitsvalgte har laget lokale avtaler slik at det er viktig å ta kontakt med lokal tillitsvalgt for å finne ut hva som gjelder for din bedrift. Det vil også være mulig å ta kontakt med forbundet dersom det er uenighet om avtalte krav. Ved behov sender forbundet saken til LO-advokatene for videre oppfølging.