Stortingsmelding om kompetansereformen

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Trude Tinnlund på talerstolen inder LO-kongressen i 2017.
En kraftfull reform er avgjørende for at vi skal få til høy sysselsetting, for å kunne motvirke økende ulikhet og tendenser til et mer todelt arbeidsliv

Kompetansereformen: - Positivt, men lite forpliktende.

Regjeringen har i dag lagt fram Stortingsmelding om kompetansereform. Reformen består av flere tiltak som allerede er gjennomført eller satt i gang, men det signaliseres også videre retning i arbeidet og enkelte nye tiltak.

Kompetanse

Sentralt i reformen står blant annet Nasjonal kompetansepolitisk strategi (NKPS). som kom på plass i 2017, arbeid med web-basert kompetanseportal og oppstart av bransjeprogram.

-Dette er viktige tiltak som LO har vært pådriver for å få på plass, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

Meldingen kommer også med flere positive, men lite forpliktende, signaler; utdanningssystemet skal åpnes mer opp for livslang læring, det skal lages en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning, rett til videregående opplæring vurderes utvidet, trepartssamarbeidet skal forsterkes med mer.

-De kraftfulle bindende grepene som skal til for å møte kompetanseutfordringene vi står overfor mangler, sier Tinnlund.

-Bransjeprogram, der kororankrisen har framskyndet oppstart, er flott. Men det er også behov for en langsiktig opptrappingsplan for livslang læring og en treparts finansiert kompetansepott. En kraftfull reform er avgjørende for at vi skal få til høy sysselsetting, for å kunne motvirke økende ulikhet og tendenser til et mer todelt arbeidsliv – det er viktig for å sikre at den norske modellen blir bærekraftig.

Trude Tinnlund viser til at vi allerede har et stort kompetanseetterslep, der feks nær 600 000 voksne står uten fullført videregående opplæring, og mange har svake grunnleggende ferdigheter.

-Vi vil lese meldingen med stor interesse og komme tilbake med mer detaljerte synspunkter.

 

Kontakt