Ny rapport om kompetanse

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Trude Tinnlund på talerstolen under LO-kongressen i 2017
- Vi vet at flere forhold som er uheldig for livslang læring preger lite organiserte deler av arbeidslivet.

- Alvorlig at mange mangler grunnkompetanse for arbeidslivet

-Det er alvorlig at hele 20 pst av befolkningen i alderen 25-64 år mangler grunnkompetansen som trengs for å få varig fotfeste i arbeidslivet. Dette haster det med å ta tak i!

Kompetanse

Dette sier LO-sekretær Trude Tinnlund i en kommentar til Kompetansebehovsutvalgets (KBUs) tredje rapport «Fremtidige kompetansebehov III. Læring og kompetanse i alle ledd.» KBU består av 18 medlemmer fra partene i arbeidslivet, departementer og forskere.

-Utvalget trekker opp flere perspektiver og utfordringer som det haster å ta tak i. Særlig er det alvorlig at hele 20 pst. av befolkningen i alderen 25-64 år mangler grunnkompetansen som trengs for å få varig fotfeste i arbeidslivet. Her har LO tidligere spilt inn en rekke tiltak, herunder en langtidsplan med opptrappet innsats for livslang læring. Dette koster, men er samtidig noe av det mest lønnsomme vi som samfunn kan gjøre.

Utvalget beskriver en rekke positive sammenhenger mellom den norske modellen og kompetanseutvikling og peker på et mer todelt arbeidsliv som en utfordring.

-Vi vet at flere forhold som er uheldig for livslang læring preger lite organiserte deler av arbeidslivet. Lønninger er blitt hengende etter resten av arbeidslivet og innslag av innleie, tilkallingsvikarer mm. innebærer svake insentiver til å investere i kompetanse. Samtidig er dette en del av arbeidslivet der mange har lite utdanning og lav bevissthet om nødvendigheten av kompetanseutvikling, men hvor behovet er stort.

Blant annet følgende perspektiver på kompetansebehov og -utfordringer trekkes fram i KBU-rapporten:

  • At den norske modellen gir insentiver for investering i kompetanse og en rekke verktøy for å håndtere kompetanseutfordringer. Samtidig forutsetter modellen at det satses på kompetanse for å være bærekraftig. Tegn til et mer todelt arbeidsliv med økte lønnsforskjeller utfordrer modellen.
  • I framtidens arbeidsliv blir evnen til å lære viktigere, sammen med gode samarbeidsferdigheter, god IKT kompetanse, og kritisk og etisk kompetanse. Erkjennelse av betydningen av fagarbeiderkompetanse for bl.a. innovasjon er økende. Sosiale og emosjonelle ferdigheter er fundament for kompetanse. 
  • Hele 20 pst av befolkningen i alderen 25- 64 år har lav kompetanse definert ved at de ikke har fullført vgo og/eller skårer lavt på målinger av grunnleggende ferdigheter. Utenforskap og svak kompetanse er gjensidig forsterkende, og personer med svak kompetanse er overrepresentert blant arbeidsledige og mottakere av helserelaterte ytelser.
  • Mellom 15 og 20 pst av 15-åringene i Norge har svake grunnleggende ferdigheter. Etter gradvis bedring i senere år, gikk PISA-undersøkelsens siste måling i feil retning. Svake grunnleggende ferdigheter gjør det vanskelig å fullføre videregående opplæring, og det kan føre til betydelige problemer med å få en god og stabil tilknytning i arbeidslivet.
  • Andelen 25-34 åringer med fullført høyere utdanning øker mindre i Norge enn i andre OECD-land.
  • Personer med lite utdanning eller svake målte ferdigheter får vanligvis mindre kompetansepåfyll gjennom arbeidslivet enn andre, pga. mindre læring i jobben og mindre deltakelse i organisert læring.
  • Kompetanseutvikling skjer gjerne i forbindelse med lovendringer eller teknologiske skrifter, mens det daglige kompetansearbeidet ofte nedprioriteres. Det kan bli en utfordring hvis endringstakten i arbeidslivet skyter fart.
  • Det er særlig mangel på kvalifisert arbeidskraft innen helse, bygg og IKT. Yrker med størst mange på arbeidskraft på videregående nivå er helsefagarbeidere og tømrere, mens det er størst mangel på sykepleiere og IKT-utviklere på høyere nivå.
  • I mange høyere utdanninger bør relevansen for arbeidslivet bedres. Kvaliteten på praksis er i mange tilfeller varierende og tilfeldig.
  • Kompetanseutfordringer varierer betydelige mellom regioner. Andelen eldre øker mest i distriktene, og det kan bli krevende å dekke behovet for helsepersonell. Det er behov for et godt samarbeid mellom relevante aktører.

Her kan du lese hele rapporten

Kontakt