LO om lærlinger

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

LO om læreplasser

LO og forbundene deltar aktivt i trepartssamarbeidet om norsk fag- og yrkesopplæring og i det løpende arbeidet for flere læreplasser.

Kompetanse

Hvordan jobber LO og forbundene for at flere får læreplasser?

  • LO og forbundene jobber for gode arbeidsvilkår for fagarbeidere noe   som styrker status og rekruttering til yrkesfag
  • LO og forbundene jobber for et seriøst arbeidsliv der lærlingklausuler ved        offentlige innkjøper er et viktig virkemiddel også for flere læreplasser
  • LO jobber for å styrke yrkesfagene helt fra grunnskolen og til topps utdanningssystemet
  • Tillitsvalgte drøfter inntak av lærlinger gjennom avtaleverket i det organiserte arbeidslivet
  • LO og forbundene deltar i det formelle trepartssamarbeidet om norsk fag- og yrkesopplæring
  • LO deltar i trepartssamarbeidet om «Samfunnskontrakt for flere     læreplasser for bedre prosesskvalitet i hele tjenestekjeden som er viktig       for bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel av læreplasser:         Rekruttering – dimensjonering- formidling - oppfølging
  • LO deltar i WorldSkills Norway med å fremme yrkesfag gjennom yrkeskonkurranser og ulike kampanjer, slik som «Yrkesfagenes år» og «Læreplassjeger»
  • LO gjennomfører egne oppsøkende Lærlingpatruljer
  • LO bidrar til å utvikle relevant kunnskap om tilgang på læreplasser og fag-     og yrkesopplæring generelt.

Den norske fagopplæringsmodellen

I fag- og yrkesopplæring i videregående skole er hovedmodellen to år på skole og to år i godkjent lærebedrift der både unge og voksne deltar i opplæring og verdiskaping.

Noen lærefag kan ha lengre læretid eller en litt annen fordeling på oppholdet i skole og lærebedrift. Noen yrkesfag har ikke læretid i bedrift, men tre år på videregående skole. Disse avsluttes ikke med fag/svennebrev.

Lærlinger får lønn i læretiden for verdiskapingen de bidrar med i lærebedriften. Som for elever i videregående skole, får heller ikke lærlingene lønn for opplæringstiden.

Vi finner over 700 000 fagarbeidere i Norge fordelt på mer enn 180 lærefag. Høyere yrkesfaglig utdanning foregår på fagskoler, gjennom Mesterutdanning eller y-veier til enkelte høyskolestudier som er studieforløp tilpasset opptak med fag/svennebrev.

Tall fra Utdanningsdirektoratet

Noen nøkkeltall fra Utdanningsdirektoratet:

· I 2018 var det totalt 22 491 nye lærlinger. Det er 987 flere enn i 2017.

· Totalt var 43 322 lærlinger i lære per 1. oktober 2018

· Totalt var det 28 400 godkjente lærebedrifter i 2019. Av disse hadde 20 700 hatt lærling i løpet av det siste året.

· 1 av 4 lærebedrifter har ikke hatt lærling det siste året.

· 25 734 fag- og svennebrev ble oppnådd i 2017-18

· 4 av 5 med fagbrev er i jobb fem år etter fagprøven[1]

Hvorfor får ikke alle som tar yrkesfag læreplass?

Årsakene er svært sammensatte og kan grovt deles inn i hvordan fylkeskommunen styrer utdanningstilbudet sitt, hvilket arbeidsmarked som finnes der, og individuelle forhold knyttet til deg som søker læreplass. Fylkeskommunen styrer ikke hvilke bedrifter som finnes og hvilke som kan bli lærebedrifter på samme måte som med skoleplasser.

Men de kan ta hensyn til det når de bestemmer hvilke skoleplasser som skal opprettes – at antall skoleplasser i utdanningsprogrammene og tilgang på læreplasser passer bedre sammen.

Det er store variasjoner på hvor god dekning vi har av læreplasser både geografisk og mellom lærefag. Flere steder kan det være svært god dekning uten at dette synes i en nasjonal statistikk. Det er også slik at vi har ledige læreplasser i enkelte fag – og dette kommer heller ikke fram i nasjonal statistikk.

Hverken fylkeskommunen eller lærebedriftene kan styre at alle som starter i videregående opplæring har klart å møte det formelle kravet for å søke læreplass – å gjennomføre Vg1 og Vg2. Noen har fag de ikke har klart å gjennomføre eller hatt stort fravær. Det blir en type konkurranse om læreplassene.

Det er formelt slik at lærlinger både har en opplæringskontrakt og en arbeidskontrakt, noe som gjør at lærebedriften selv kan få velge hvem de vil ansette i lære. Det er ikke det samme regelverket som for de som starter i Vg3 i skole.

I arbeidslivet er det mange som ikke har nok kunnskap om at de kan bli lærebedrifter, og det er mange som ikke har tradisjon for å delta i samfunnsoppdraget med å stille læreplasser når de selv ikke bruker faglært arbeidskraft. Også de som er godkjente lærebedrifter har ikke lærlinger til enhver tid.

Som du ser er utfordringen at disse årsakene ikke kan løses ved et enkelt tiltak!

Det norske arbeidslivet er blitt mer kompetansekrevende samtidig som vi har grupper av unge og voksne med svakere forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Det krever en opplæring som evner å både inkludere og å utvikle fremragende yrkesfaglig kompetanse.

Flest mulig må få nok læringsstøtte til å gjennomføre videregående opplæring med en kompetanse som er reelt etterspurt i arbeidslivet.

Opplæringsmodellen vi har valgt i Norge med å kombinere opplæring i skole og i arbeidslivet gir mange både kompetanse- og fordelingsmessige fortrinn. Det er modellens mange fortrinn som gjør at vi ikke bytter den ut med en annen.

Undersøkelser viser eksempelvis at i land der fagopplæring foregår kun i skole, bruker de nyutdannede fagarbeiderne lengre tid på å finne relevant arbeid etter endt utdanning. I Norge viser undersøkelser at arbeidsgivere og lærlinger i svært mange fag opplever at opplæringen er relevant for arbeidet.



[1] SSB-2018 https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/4-av-5-med-fagbrev-er-i-jobb-fem-ar-etter-fagproven

Kontakt