Framleggelse av KBU-rapporten «Høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring»

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Unge mennesker som står ser på lister som henger på en oppslagsvegg. Foto.
Foto: Maskot/NTB

Framleggelse av KBU-rapporten «Høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring»

Det trepartssammensatte kompetansebehovsutvalget (KBU) la 14. juni fram temarapporten «Høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring». Utvalget ble nedsatt i juni 2021 for å gi en best mulig faglig vurdering av Norges framtidige kompetansebehov.

Kompetanse

En av hovedvurderingene i rapporten er at det er stort og trolig økende behov for høyere yrkesfaglig utdanning. Utvalget peker blant annet på at høyere yrkesfaglige utdanningstilbud kan bidra positivt til omstillingsevne, til å dekke voksende behov for helsefaglig og teknisk kompetanse og kompetansebehov knyttet til det grønne skiftet, til inkludering og til styrking av sosial mobilitet.

Utvalget peker også på en mulig retning for videreutviklingen av denne utdanningsretningen: Høyere yrkesfaglig utdanning bør ha en tydelig og selvstendig rolle i utdanningssystemet (likeverdig og komplementerende til universitets- og høyskoleutdanning). Dens særtrekk med å være arbeidslivsdrevet må ivaretas. Sektoren trenger mer forutsigbarhet for å sikre kvalitet. Og utdanningstilbudene bør være regionalt bredt tilgjengelig. Samtidig er det det behov for mer statistikk og kunnskap.

- Det er flott at KBU har valgt å fordype seg i behovet for høyere yrkesfaglig utdanning, og at utvalget gjennom rapporten og tidligere seminar bidrar til en mer kunnskapsbasert debatt på dette området, sier LO-sekretær Trude Tinnlund.

Hun peker på at høyere yrkesfaglig utdanning har en nøkkelrolle i å svekke forestillingen av yrkesfaglig utdanningsretning som en «blindvei» i utdanningssystemet.

- Gjennom styrkede tilbud her, vil særlig fagarbeidere få bedre muligheter for å spesialisere seg og til å få kompetansepåfyll i en tid der arbeidsliv og samfunn i økende grad krever dette. Det vil kunne smitte positivt til attraktiviteten til yrkesfag generelt, og gjennom det bidra til å øke gjennomføringen av yrkesfaglig videregående opplæring, sier hun.  

Sett over noen tiår har vi økt fellesskapets satsing på utdanning, mens svært lite har kommet fagarbeidere/den yrkesfaglige utdanningsretningen til gode. Det offentlig bruker vel 40 milliarder kroner på universitets- og høyskoleutdanninger og bare vel en milliard på det yrkesfaglige motsvaret – høyere yrkesfaglig utdanning. KBU-rapporten styrker kunnskapsgrunnlaget for hvorfor og hvordan er det mulig å gjøre noe med denne ubalansen.

Les rapporten her.