Norges nye klimaindustri

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon

Norges nye klimaindustri

- Norsk prosessindustri er ressurseffektiv og ledende i verden på klima og miljø. Men vi vil videre! Nullutslipp i 2050 er målet. Skal vi lykkes med vårt bidrag til Paris-avtalen, må utslippene kraftig ned. Det krever en fortsatt offensiv satsing og tett samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, skriver LO-sekretær Are Tomasgard i en felles kronikk i Klassekampen.

Klima og miljø

Kronikken skrevet av Håvard Moe, konserndirektør for teknologi Elkem, Are Tomasgard, LO-sekretær og Stein Lier Hansen, administrerende direktør Norsk Industri kronikken sto på trykk i Klassekampen lørdag 11. august 2018. Les den i sin helhet her. 

Norges nye klimaindustri

Norsk prosessindustri er ressurseffektiv og ledende i verden på klima og miljø. Men vi vil videre! Nullutslipp i 2050 er målet. Skal vi lykkes med vårt bidrag til Paris-avtalen, må utslippene kraftig ned.

Det krever en fortsatt offensiv satsing og tett samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. 

Vi må med andre ord bruke den norske modellen for hva den er verdt. Og skal vi nå målet om nullutslipp i 2050, må vi lykkes med karbonfangst og lagring (CCS). Både FNs klimapanel og det internasjonale energibyrået IEA er helt klare på at CCS er nødvendig for å nå klimamålene. For en rekke utslippskilder er dette eneste kjente, reelle mulighet for å kutte. 

Og her er det vinn-vinn! De landene som utvikler en infrastruktur, forretningsmodell og regulering for CCS, vil med stor sikkerhet fremstå som vinnere når CO2-kostnadene øker. 

Prosessindustrien er viktig for Norge og har gitt store bidrag til nasjonen i mer enn 100 år. Denne delen av industrien er Norges nest største eksportør og har betydelig vekstpotensial. Mange av bedriftene vi her snakker om, leverer høyt spesialiserte produkter som inngår i komplekse, internasjonale verdikjeder. 

Andelen spesialprodukter fra den eksisterende prosessindustrien er økende, og nyetableringer er fullt mulig. Flere av de store industriselskapene i Norge, inklusive Hydro, Alcoa og Elkem, leverer spesialprodukter til el-bil-markedet. Og 1/3 del av alle vindmølleblader i verden blir laget av 3B Fiberglass på Birkeland i Indre Agder. 

Norge har i 50 år hatt gode inntekter fra olje og gass. Men da oljeprisen falt med 30 prosent, fra 2012 til 2017, ble Norges handelsoverskudd redusert med hele 60 prosent. Den slags hendelser er en brutal påminnelse om at oljeavhengigheten også innebærer en stor risiko for den norske velferdsstaten og at det er viktig at Norge utvikler flere eksportnæringer. 

Da Norsk Industri våren 2016 la frem sitt veikart for økt verdiskaping i prosessindustrien, med en visjon om nullutslipp i 2050, ble det pekt på en rekke forhold som må på plass for at

Norge skal være et godt vertsland for prosessindustrien:

Energipolitikken må bidra til tilgang på fornybar energi til konkurransedyktige betingelser. 
Det må være tilstrekkelig tilgang på bærekraftig biomasse. 
Industriell og teknologisk kompetanse må både opprettholdes og videreutvikles. 
Støtte til utvikling av produkter med lite karbonavtrykk
Reguleringer for klimagassutslipp i Norge må være som i EU, for å hindre karbonlekkasje. 
Det må etableres infrastruktur for transport og lagring av CO2. 

Med etableringen av Prosess 21 har regjeringen fulgt opp et viktig tiltak fra Industrimeldingen. Det er vi fornøyd med. Her deltar representanter for industrien, forskningen, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og virkemiddelaktørene.

Sammen skal vi blant annet evaluere rammebetingelsene og forutsetningene for spesialisering og videreutvikling av nye produkter og materialer. Klimateknologi er selvsagt høyt oppe på listen over prioriterte saker. 

Tørkesommeren 2018 – med høye kraftpriser og lav magasinfylling – viser hvor viktig en robust energipolitikk er. Ren vannkraft er bunnplanken for den norske industrien.  Vi må selvsagt sørge for at vi ikke undergraver renheten i norsk vannkraft med finansielle produkter som ikke har noe med de fysiske realitetene å gjøre. Regjeringens gjennomgang av ordningen med opprinnelsesgarantier, må føre til at vi får ordnet opp i dette. 

Skal det norske samfunnet videreutvikles, med nye arbeidsplasser og økt konkurransekraft over hele landet, må vi bygge på de fortrinnene vi har. Vi må fortsette å øke videreforedlingen av råvarer og den rene kraften. I 2050 vil videreforedling også bety at alle avfallsstrømmer må håndteres, også CO2. Hvis myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider om veikartets anbefalinger, kan Norge gi et betydelig bidrag til gjennomføring av Parisavtalen.     

Norsk prosessindustri planlegger, utvikler og gjennomfører kontinuerlig mange ulike tiltak for å kombinere bærekraftig vekst med stadig lavere utslipp. Det investeres i forskning, utvikling og innovasjon, ny teknologi og nye produksjonsmetoder, inkludert CCS.  

En helhetlig verdikjede for karbonfangst, transport og lagring krever store investeringer. Gevinsten kan likevel bli god, både i form av inntekter til fellesskapet, økt konkurransekraft, nye arbeidsplasser og bedre klima. Da må det bygges opp under den gode vilje og ikke minst innsats og ressurser som nå legges ned hos selskapene – hos Norcem og Fortum Oslo Varme, i Equinor, Shell og Total. Og det krever at staten viser utholdenhet og bevilger det som trengs for å få fullskalaanleggene på plass. Vi kan i Norge vise hvordan Europa kan beholde industri, skape grønne arbeidsplasser og bli et lavutslippssamfunn. Dette er en mulighet vi ikke bør la gå fra oss.  

Are Tomasgard, LO-sekretær

Håvard Moe, konserndirektør for teknologi Elkem

Stein Lier Hansen, administrerende direktør Norsk Industri kronikken

Kontakt