Tunis: Demokrati i revers?

Jasminrevolusjonen i 2011 endret Tunisia. Tunisisk LO, UGTT, var en av fire organisasjoner som etablerte det som ble kalt den tunisiske kvartetten. Tunisia stod den gangen på randen av borgerkrig.

Kvartetten etablerte kanaler for dialog, mekling og samarbeid. Dette var en hovedgrunn til at landet i 2013 unngikk borgerkrig. I stedet vedtok tunisierne året etter en demokratisk grunnlov. For dette arbeidet fikk UGTT og Kvartetten for nasjonal dialog Nobels Fredspris i 2015.

Uroen stiger i en ustabil region

Tunisia har i flere år vært preget av høy arbeidsledighet, inflasjon og et alvorlig trusselbilde. Statlige tjenester som helsehjelp har også vært begrenset. I det pandemien traff verden i mars i fjor kunne landet likevel vise til gode resultater i håndteringen av viruset. Verdens Helseorganisasjon WHO rapportere at Tunisia var blant landene som best håndterte koronautbruddet. Det var i mai i fjor. Nå har bildet endret seg og pandemien setter stadig dypere spor. Det gir grunn til uro i en allerede ustabil region.

Arbeidsledigheten stiger, den er nå på rekordhøye 18 prosent. Samtidig øker gjelda og brutto nasjonalprodukt sank med 7 prosent i 2020. I enkelte deler av landet og blant unge er den enda høyere. FNs arbeidslivsorganisasjon ILO anslår at 161.000 jobber har forsvunnet det siste året. Den viktigste turistsektoren og tjenesteyting er særlig hardt rammet.

10 år siden den arabiske våren

Det er nå ti år siden den arabiske våren. Den gav mange håp om en ny og bedre fremtid, basert på demokrati og respekt for menneskerettigheter. Nå synker håpet i takt med de dystre fremtidsutsiktene. Utviklingen går i feil retning og det gir sosial uro. Tunisia har siden nyttår opplevd voldelige demonstrasjoner.

-Den negative utviklingen har fått mange unge til å ta til gatene, sier leder for kvinne og ungdomsavdelingen i UGTT, Samir Cheffi til LO Internasjonal. Han forteller at demonstrasjonene har blitt ledet an av unge, mange uten arbeid og fra fattige familier.

Demonstrasjonene har blitt møtt med tåregass og makt fra politiet, og over 1.400 er arrestert. Flere av disse risikerer lange fengselsstraffer.

Demonstrantene protesterer også mot manglende handling fra landets politikere og korrupsjon. President Kais Saied vant valget i 2019. Han er en partiløs konservativ jussprofessor og vant valget i ved å utfordre det etablerte. Men det har vært vanskelig for han å få gjennomslag for sin politikk i et fragmentert parlament der han står uten klare støttespillere. Den politiske koalisjonen ledet av det islamske partiet Ennahda, som har flertall i parlamentet, utfordrer til stadighet fundamentale sivile og politiske rettigheter. De har flere ganger gått til angrep på UGTT og arbeiderbevegelsen. De er også klare motstandere av likestilling og kvinners rettigheter. Den siste tiden har en samtidig sett økt politisk friksjon mellom enkelte politiske partier. Enkelte av partiene har tydd til voldsbruk. Ved flere anledninger har det utviklet seg til regulære slåsskamper - rett utenfor parlamentsbygningen.

Fagbevegelsen forsøker å hjelpe

-Vi er veldig bekymret for de voldelige demonstrasjonene, forteller Cheffi og legger til at UGTT forsøker å hjelpe de som har blitt fengslet. Det gjør de i samarbeid med landets advokatforening, menneskerettighetsorganisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner.

UGTT har deltatt i flere av de store demonstrasjonene og har også organisert såkalte ‘sit-ins’ sammen med demonstranter i blant annet i den viktige byen Kasserine. Kravet var tiltak for å øke investeringene og skape arbeidsplasser.  

UGTT har også flere ganger advart mot den økte voldsbruken og den farlige politiske utviklingen.  

-Den siste tiden har vi organisert flere protester utenfor parlamentsbygningen der vi krever respekt for fundamentale rettigheter, som organisasjonsfrihet og ytringsfrihet, understreker Cheffi.

Ønsker ny nasjonal dialog

UGTT har tatt initiativ til en ny nasjonal dialog, som i 2013. Initiativet ble forelagt presidenten i desember, men UGTT venter fremdeles på svar.

Som del av initiativet foreslår UGTT å etablere en komité bestående av eksperter uten partipolitisk tilhørighet. Ønsket er at komiteen skal lede arbeidet med å få på plass nødvendige økonomiske, sosiale og politiske reformer. Håpet er at dette skal få landet på rett spor igjen, stoppet protestene og gi bedre muligheter og nytt håp for ungdommen.

Norsk LO har i mange år samarbeidet med UGTT, og inngikk i 2015 en langsiktig samarbeidsavtale med den tunisiske fagorganisasjonen. Avtalen omfatter blant annet arbeid med menneskerettigheter, faglige rettigheter, likestilling og ungdomsarbeid.