Statsbudsjettet og internasjonal bistand: Fagbevegelsens rolle må styrkes!

Den utgående regjeringen foreslår en økning av bistandsbudsjettet til  1,01 prosent av brutto nasjonalinntekt. Mange viktige områder løftes. Fattigdomsbekjempelse gjennom bærekraftig økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland skal fremmes. Også helse, utdanning, klima og miljø er blant satsningsområdene.

Arbeidsliv og FNs 2030 agenda

Nesten alle mål og delmål i FNs 2030 agenda har koblinger til arbeidslivet. Et anstendig arbeidsliv med involvering  av partene er en forutsetning for å nå målene. Ifølge den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO forsvant 255 millioner jobber bare i fjor og antall barnearbeidere økte for første gang på 20 år.

Sterke, representative og demokratiske arbeidstakerorganisasjoner er viktig. Under pandemien har vi sett mange eksempler på hvor viktig et aktivt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene er for å finne gode, inkluderende og rettferdige ordninger. Løsninger som bidrar til å beskytte liv og helse og til å snu utviklingen av ulikhet.

Som et ledd i å øke kunnskap om ILO og betydningen av trepartssamarbeid også på globalt nivå, håper LO at statstilskuddet til den nordiske folkehøyskole «Geneveskolen» - som ble fjernet i 2015 - kommer inn på budsjettet igjen med den nye regjeringen.

Menneskerettigheter i sentrum

Andre viktige tiltak finner vi på menneskerettighetsfeltet. Avgjørende områder som styrking av ytringsfrihet, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, demokrati, rettsstat og beskyttelse av menneskerettighetene for LHBTI-personer løftes frem.

I kjølvannet av nedstengningene knyttet til pandemien har FN dokumentert mer kjønnsbasert og seksualisert vold. At regjeringen også legger vekt på at responsen og oppbyggingen etter pandemien må ha et tydelig kjønnsperspektiv bygget på menneskerettighetene og bærekraftsmålene er viktig og bra.

Menneskerettigheter er under stadig sterkere press veldig mange steder. LO etterlyser derfor en enda større styrking av menneskerettighetsarbeidet, herunder faglige rettigheter. Retten til organisering, kollektive forhandlinger og streikerett bør løftes gjennom øremerkede midler til tiltak på rekruttering og kompetanseheving for fagorganisasjoner.

Spørsmål om fordeling henger nært sammen med statsbygging og demokratisk styresett. Bistandsbudsjettet burde i større grad reflektere dette gjennom en økning til fagbevegelsen og andre sivilsamfunnsorganisasjoner som sikrer at brede lag av befolkningen kan fremme sine interesser, også økonomiske. Det motvirker ulikhet og økende forskjeller som igjen kan svekke økonomisk vekstevne og tillit og samhold i samfunn. Støtte til systemer for lønnsdannelse og fremme av arbeidstakerrettigheter og fagbevegelsen ved bruk av trepartssamarbeid og sosialdialog bør derfor styrkes og økes.