Overraskende valgresultat i Tunisia

Den nye presidenten, tar over et land med høy arbeidsledighet, høy gjeld, inflasjon og svak økonomisk vekst gjennom flere år. Arbeidsledigheten er på 15% (opp fra 12% før revolusjonen), og er således en politisk, sosial og økonomisk hovedutfordring. I enkelte byer og blant unge er den enda høyere. Sikkerhetsutfordringene på grunn av terrortrusselen gjør ikke situasjonen enklere.  

Etter 2011-revolusjonen, gikk Tunisia gjennom en politisk endring som førte til innføring av ny grunnlov i begynnelsen av 2014, etterfulgt av president- og parlamentsvalg i slutten av 2014. Disse endringene ble gjort mulig taket været store deler av landets sivilsamfunn, spesielt Kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia der LOs partner Union Générale Tunisienne du Travail (UGTT) spilte en nøkkelrolle. Kvartetten ble tildelt Nobels fredspris i 2015 for sitt bidrag til å bygge demokrati i Tunisia.

Dette er det andre frie demokratiske presidentvalget siden den arabiske våren. Lyspunktene er flere. Presidentkandidatene møttes til en live tv-debatt få dager før valget, noe som er uvanlig i den arabiske verden. Det store antallet presidentkandidater og politiske partier viser en oppslutning om demokratiet. Samtidig var det relativt lav valgoppslutning i første runde av presidentvalget (46%) og parlamentsvalget (41%), om enn noe høyere i andre runde (57%). Valget av to populistiske presidentkandidater i første runde vitner om tunisernes frustrasjon over de etablerte partiene. I følge en nylig undersøkelse av International Republican Institute, hadde 70% mistillit til landets politikere.

LO har samarbeidet med UGTT siden 1999, med særlig fokus på økt likestilling i fagforeningsstrukturen og andre steder i det tunisiske arbeidslivet samt samt sosial dialog. UGTT støttet opp om Kais Saied i valgkampen. Imidlertid er det stor spenning knyttet til hans holdninger til faglige rettigheter. Flere UGTT ansatte og tillitsvalgte deltok som valgobervatører.

Grunnloven fra 2014 er ansett for å være den mest demokratiske i den arabiske verden, med like rettigheter for kvinner og menn. Nasjonalforsamlingen velges for fem år; presidenten likeledes. Presidenten utpeker statsminister; de to har sammen den utøvende makten. Mange er nå spente på hvordan den nye presidenten vil styre landet. Saied er forkjemper for et direkte demokrati og har i kampanjeperioden lagt vekt på å snakke med folk heller enn å drive en planlagt valgkampanje. Han har sterk støtte både blant akademikere, unge, frustrerte velgere og konservative muslimer. Saied har vunnet frem på å utfordre det etablerte, men som partiuavhengig blir det utfordrende for han å få gjennomslag for sin politikk i et fregmentert parlament der han ikke har noen klare støttespillere.