Ny ILO-konvensjon fortsatt på vent i Norge

ILO er verdens arbeidslivsorganisasjon i FN og det eneste FN-organet der verdens arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter møtes for å diskutere og finne løsninger på utfordringer i det globale arbeidslivet. De vedtar konvensjoner som, når ratifisert av nok land, trer i kraft og kan håndheves.

Konvensjonen er den første internasjonale avtalen som tar for seg vold og trakassering i hele arbeidslivet, også digitalt og på nett. 

Arbeidsmiljø og likestilling

Arbeidet med sikte på norsk ratifisering er en mulighet til å se arbeidsmiljø og likestilling i sammenheng.

-Etter at ILO-konvensjon 190 om Vold og trakassering ble vedtatt i 2019, har LO vært pådrivere for at Norge må ratifisere konvensjonen. Samtidig har LO vært opptatt av at «raskest mulig» ikke er eneste mål, sier LOs førstesekretær Julie Lødrup.

Å ratifisere konvensjonen er også en anledning til å vurdere eget lovverk i lys av konvensjonen, slik at vi sørger for best mulig etterlevelse. Sammen med Unio og YS har LO også vært opptatt av at arbeidslivets parter involveres aktivt i dette arbeidet.

Gjennomslag i ADS

Høsten 2020 ble det i et felles brev til Arbeids- og sosialdepartementet gitt foreløpige vurderinger av konvensjonen.

-Vi ba om at det ble satt ned en egen arbeidsgruppe. Selv om det tok litt tid før vi fikk svar, er vi svært glade for at vi fikk gjennomslag for dette, og at arbeidet nå er godt i gang, sier LOs førstesekretær Julie Lødrup.

-ILO-konvensjon 190 er en viktig konvensjon av mange grunner. En slik grunn, er at den har et så tydelig kjønnsperspektiv, understreker Lødrup.

Å løfte kjønnsperspektivet, og særlig vold mot kvinner, har vært en viktig kampsak for den internasjonale fagbevegelsen. Kvinner og menn rammes av ulike typer vold og trakassering, også i arbeidslivet. Et viktig eksempel på dette er seksuell trakassering, som særlig rammer unge kvinner. Men mange kvinner rammes også av annen vold og trakassering, fordi de er kvinner.

Digitalisering og hjemmekontor

Et annet viktig poeng med den nye konvensjonen er at den har et bredt virkefelt. Den gjelder ikke bare på arbeidsplassen, men i hele «the world of work». Det er særlig viktig i en tid med digitalisering, flytende grenser mellom arbeid og hjem og ulik tilknytningsgrad til det regulerte arbeidslivet. I arbeidet med norsk ratifisering må det ses til både arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringsloven, og straffeloven.

Det ligger en definisjonsforventning i konvensjonen. Dette bør føre til enhetlig definering av begrepene vold og trakassering på tvers av lovverket – noe som er meldt inn som et savn av tillitsvalgte og verneombud.

Redskap for tillitsvalgte

Tillitsvalgte uttrykker blant annet et ønske om et mer pedagogisk regelverk som gjør det enklere å jobbe med og følge opp disse temaene. I tillegg til et krav om overordnet politisk søkelys på vold og trakassering, skal det sikres retningslinjer på virksomhetsnivå. Opplæring, veiledning, verktøy og holdningskampanjer er også en del av konvensjonskravene.

Dette er en god anledning til å se nærmere på kravene til arbeidsmiljøopplæring i norsk regelverk, da særlig de manglende kravene for innholdet i arbeidsgiveropplæringen. LO er glad for at vi har to medlemmer i arbeidsgruppen, med både fagrådgiver i HMS-arbeid og LOs ansvarlige rådgiver på likestilling. Når arbeidet med sikte på norsk ratifisering er i gang, er dette en gyllen anledning til å se et grunnleggende viktig arbeidsmiljøspørsmål i en kjønns- og kvinneperspektiv.

-Hva som blir resultatet av dette arbeidet, er det imidlertid for tidlig å si noe om. Det vi kan si, er at LO kommer til å engasjere seg helt til vi har nådd vårt mål: En norsk ratifisering av konvensjonen og at arbeidet med vold og trakassering får økt kraft ute på den enkelte arbeidsplass, avslutter Julie Lødrup.

Les mer om ILO-konvensjon 190 her