Krav om åpenhet i næringslivet øker i styrke

Yara viser rett vei i Hviterussland

Først, det finnes selskaper som er ansvarlige. Disse viser vei, ikke på grunn av lovgivning, men gjennom gode egenvurderinger. Dette samfunnsansvaret kan gjelde både gjelde egne aktiviteter og selskaper i leverandørkjeden. De kan kreve at praksis endres hos underleverandører som ikke respekterer grunnleggende faglige rettigheter. Bare en tredjedel av europeiske selskaper undersøker sine leverandørkjeder, men hele 70 prosent av selskapene ønsker lovgivning på området.

Et veldig aktuelt eksempel er den norske gjødsel- og kjemikaliegiganten Yara og Hviterussland. Yara har forretningsforbindelser til landet, blant annet kjøper de store mengder kalium fra den statskontrollerte fabrikken Belaruskali. Yara la til grunn såkalte aktsomhetsvurderinger i sin forbindelse med Belaruskali for å sikre at konsernet etterlever Yaras leverandørkrav, blant annet knyttet til HMS.

Dermed kunne de legge press på sin hviterussiske leverandør om å ikke straffe de ansatte som ble oppsagt og mistet utbetalinger fordi de deltok i protestene mot diktatoren Lukasjenko. Det har vært svært vellykket. Fabrikken har kunngjort at de nå gir etter og tar inn igjen alle som ønsker, både de som ble oppsagt og de som sa opp i protest.

Yara opplevde i prosessen å være under sterkt press om å trekke seg ut, men valgte i stedet å bli i Hviterussland og heller opprettholde dialog i en vanskelig tid. Det gir uttelling for de ansatte. Det viser at det kan være bra å slutte å handle med selskap som bryter menneskerettigheter, men det kan være enda mer riktig og bra å bruke kundemakten til å få dem til å endre praksis.

Men når frivillige etiske retningslinjer ikke er gode nok og heller ikke blir fulgt, vil det arbeidet med ny lovgivning som nå gjøres på feltet bli verktøy i å sikre bedre forhold for arbeidstakere i møte med brudd på faglige rettigheter. Det er også i tråd med FNs bærekraftsmål om anstendig arbeid og det er også  viktig for norske virksomheters konkurranseevne da det sikrer like vilkår.

Norsk lovforslag på trappene

Her i Norge har arbeidet allerede kommet et godt stykke på vei. Det ligger et lovforslag på bordet som har vært ute på høring. Det handler blant annet om  ansvarliggjøring av næringslivet gjennom offentliggjøring av informasjon og åpenhet rundt produksjon og produksjonssted.

Noen land har innført lignende bestemmelser. Og nå har også EU begynt å røre på seg. Den prosessen kan munne ut i forslag til ny lovgivning i løpet av året. Europeisk fagbevegelse har startet en omfattende mobiliseringskampanje for å sikre at forslaget holder seg på rett spor.

Menneskerettigheter og arbeidsforhold

Det var arbeidet i Etikkinformajonsutvalget, satt ned av regjeringen og der LO deltok, som beskrev de ulike problemstillingene og utformet det norske  lovforslaget.

Målet for utvalget var at forbrukere, fagforeninger og organisasjoner får rett til informasjon om bedrifters påvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold. Dette skal gi mulighet til å treffe informerte valg og til å stille spørsmål om ansvarlighet i næringslivet.

Videre vil forslaget bidra til større respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendig arbeid i virksomheter og leverandørkjeder, noe som vil kunne bedre arbeidsforholdene for mennesker som er tilknyttet globale leverandørkjeder.

Globale leverandørkjeder er svært komplekse og sprer seg gjennom mange land. Det er derfor vanskelig for forbrukere og organisasjoner å få kunnskap om forholdene der produkter blir produsert. En informasjonsplikt vil hjelpe med å ta gode forbrukervalg.

Hva er aktsomhetsvurderinger?

Utvalgets lovforslag bygger på internasjonalt anerkjente instrumenter i FN og OECD om ansvarlig næringsliv, samt erfaringer med lignende regulering i andre land og arbeid i EU. Frankrike og til en viss grad Storbritannia har allerede innført egne bestemmelser. Frankrike har også satt noen krav til aktsomhetsvurderinger.

Aktsomhetsvurderinger er i et nøtteskall metoder for ansvarlig forretningspraksis. Det kan for eksempel settes krav til hvordan bedrifter håndterer og begrenser eksisterende og potensielle negative konsekvenser av sin virksomhet. For fagbevegelsen er det viktig at disse tar opp i seg hva som skal til for å sikre at faglige rettigheter respekteres i tråd med FNs arbeidslivsorganisasjon ILO.

Europeisk fagbevegelse deltar i kampanje

Og EU kverna maler altså også langsomt videre. EU har nå sendt ut en såkalt konsultasjonstekst i en åpen høring der sivilt samfunn, organisasjoner og personer kan komme med innspill og synspunkt. Planen er at det senere i år vil bli utarbeidet en initiativ basert blant annet på innspillene. Dette kan lede til styrket EU-lovgivning på feltet.

I forbindelse med EU-initiativet står nå Europeisk fagbevegelse sammen med flere andre organisasjoner bak en kampanje med mål om å mobilisere.

Kampanjen ønsker blant annet å sikre «a law to protect workers, people, and planet from bad business» De krever at EU må sette standarden med krav til bedrifter. Kampanjen løfter frem å motvirke fagforeningsknusing, tvangsarbeid, urimelig ekspropriasjon av land og dumping av giftig avfall.

Utfordringene er mange. Et illustrerende eksempel er tvangsarbeid og moderne slaveri: Moderne slaveri viser til ulike situasjoner der millioner av mennesker utsettes for grov utnyttelse og tvang uten at en er fri til å komme ut av det. Ofte knyttet til leverandørkjedene til de store, globale selskapene.

Anstendig arbeid er grunnleggende

Fagbevegelsen vil alltid kjempe for anstendig arbeid for alle verdens arbeidere, der grunnleggende faglige rettigheter respekteres. Disse utgjør et minimum av rettigheter som skal respekteres i arbeidslivet. Som rett til kollektive forhandlinger gjennom organisasjonsfrihet og retten til å etablere og bli med i en fagforening. Det må ikke forveksles med når arbeidsgiver selv er den som oppretter en egen «fagforening», såkalt husforening.

Anstendig arbeid handler om mer enn å ha det fint på jobb. Det handler om retten til en anstendig lønn å leve av, en trygg arbeidsplass, med mulighet for fagorganisering og medvirkning, lik lønn for likt arbeid og sosiale sikkerhetsnett.

De ulike lovinitiativene er en begynnelse og små skritt i riktig retning. Etterhvert som vi bygger mer erfaring på tvers av landegrenser kan lovgivningen på feltet styrkes og forbedres ytterligere.

For mer informasjon om hva som har blitt gjort i Norge finner du rapporten til etikkinformasjonsutvalget her.

Les mer om den europeiske kampanjen her: