Fremtidens arbeidsliv

Erklæringen legger viktige føringer for organisasjonens videre arbeid. Den slår fast at mennesket må settes i sentrum, og tar til ordet for en nyskapende agenda for likestilling.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) nevnes som grunnleggende for et anstendig arbeidsliv. I tillegg til erklæringen ble det vedtatt en resolusjon som viser vei for hvordan HMS på sikt skal kunne anerkjennes blant ILOs grunnleggende rettigheter.

Rettferdig omstilling

Det skal arbeides for en rettferdig omstilling til et økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig arbeidsliv. Læring, kompetanseheving og adekvat sosial beskyttelse løftes fram som avgjørende for å få til dette.

Kollektive forhandlinger og organisasjonsfrihet

Den nye 100-års erklæringen er tydelig i sin støtte til kollektive forhandlinger og organisasjonsfrihet. Retten til kollektive forhandlinger er rotfestet i ILO-konvensjon nr. 98 og et anstendig arbeidsliv er avhengig av at arbeidstakere har rett til å kollektivt forhandle om lønns- og arbeidsvilkår.

Dokumentet understreker viktigheten av å formalisere arbeidslivet og sikre alle grunnleggende rettigheter uavhengig av ansettelsesforhold. Dette er viktig i en tid hvor fremveksten av nye forretningsmodeller som "plattform-selskaper" brer om seg og faste ansettelser blir mindre vanlig. 

Offentlig sektor som viktig aktør

Erklæringen beskriver offentlig sektor som en særlig viktig aktør både som arbeidsgiver og for å sikre offentlige tjenester av god kvalitet for alle. Det vektlegges at det må investeres i omsorgsøkonomien og at personvernet må bedres. 

Deklarasjonen adresserer også behovet for å styrke arbeidslivsinstitusjoner og iverksette grenseoverskridende tiltak for å sikre arbeidstakerrettigheter i forsyningskjeder.

Bred deltakelse

Komiteen som arbeidet fram erklæringen hadde en bred deltakelse og større fleksibilitet i forhandlingene enn i de andre komiteene under ILO-kongressen. Kathrine Fauske, nestleder LOs internasjonale avdeling, deltok i dette komitearbeidet på vegne av norske arbeidstakere.

- Jeg er særlig glad for forpliktelsen i forordet til et arbeidsliv uten vold og trakassering, sier Kathrine Fauske.

Kort om ILO

ILO ble grunnlagt etter første verdenskrig. Ved etableringen av FN etter andre verdenskrig, ble ILO FNs særorganisasjon for arbeidsliv. Det unike ved ILO er at det er den eneste FN-organisasjonen som er en trepartsorganisasjon, og som styres av både myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Norge var en av stifterne av ILO i 1919 og har siden vært en aktiv deltaker. Organisasjonen har arbeidet målrettet for å fremme full sysselsetting, arbeidstakerrettigheter, sosiale sikkerhetsnett og partssamarbeid i arbeidslivet. Grunnlaget for ILOs virke var forståelsen av at varig fred bare kan sikres gjennom sosial rettferdighet. I 1969, på sin 50-årsdag, ble ILO tildelt Nobels fredspris. 

Les mer om ILOs 108. arbeidskonferanse og den nye 100-års-deklarasjonen her.