Faglig arbeid i koronaens tid – Kenya

Gå til hovedinnhold Gå til navigasjon
Den kenyanske arbeidsministeren Simon Chelugui leser opp resultatene etter møtet med arbeidslivets parter den 23.mars.

Faglig arbeid i koronaens tid – Kenya

Etter flere år med lav økonomisk vekst og korrupsjon ble Kenya truffet av korona. LOs konsulent i Kenya Reuben Schepkonga bor i Nairobi og følger utviklingen nøye. Han forteller om hvilken katastrofe som utspiller seg, og hvordan fagbevegelsen kjemper for å demme opp smitten og beskytte arbeiderne mot konsekvensene.

Internasjonalt

Kenya bekreftet det første tilfellet av koronasmitte 12. mars. Siden den gang er det registrert 225 smittede, og 10 dødsfall. Regjeringen regner med store mørketall, noe ikke minst de massive tiltakene de har innført tyder på. De forsøker nå å få i gang massetesting, men mangler rutiner, personell og ressurser. De vanlige rådene om håndvask og sosial distansering kommuniseres også, og litt mer uvanlig, den 21. mars ble det gjennomført en nasjonal bønnedag som hjelp mot krisen. Nå er alle kirker stengt.

Myndighetene reagerte raskt, men hardhendt
I tillegg til de de helsemessige konsekvensene har økonomien og arbeidsmarkedet allerede blitt hardt truffet. For å bøte på konsekvensene av sykdom, permitteringer, innføring av portforbud og karantene har regjeringen kommet med ulike tiltakspakker, som reduksjon i person- og selskapsskatt, lånegarantier og fond for selskaper og lønnsmottakere.

Hjemmekontor er anbefalt, men i et land der bare 18 prosent av befolkningen har internett hjemme og der den uformelle økonomien utgjør 84 prosent av økonomien sier det seg selv at det er få som kan følge det rådet. Det blir rapportert om stadig mer utbredt vold, maktmisbruk og hard straffeforfølgelse fra politiet ved brudd på portforbud og andre restriksjoner.

Effekten av krisen for sysselsetting og økonomi
Selv om den kenyanske økonomien de siste årene har vært preget av forsiktig vekst, har korona rammet Kenya i en turbulent økonomisk tid preget av økende offentlig gjeld, synkende skatteinntekter og budsjettunderskudd.

Risikoen for et slikt scenario var allerede vurdert som svært høy for Kenya, gitt de svake statsfinansene, manglende beredskapsressurser, samt lav generell tillit til myndighetene i befolkningen.

I 2018 var det registrert 17,9 millioner sysselsatte av en befolkning på 50 millioner, hvorav 14,9 millioner i uformell sektor og 2,9 millioner i formell sektor. 647.400 av disse igjen er løsarbeidere og vikarer på tilkallingskontrakter.

De viktigste sektorene er turisme, landbruk, transport og handel. Økonomien er også helt avhengig av kenyanere som har emigrert og overfører penger hjem, samt internasjonal bistand.

Regjeringen erkjenner at pandemien vil ha vidtrekkende økonomiske konsekvenser for både arbeidstakere og arbeidsgivere i alle sektorer.

Et eksempel er landbruket der blomsterproduksjon for eksport en viktig inntektskilde. I følge Kenya Flower Council kjøper Europa opptil 70% av kenyanske blomsterprodukter. Med brudd i forsyningskjeder kommer disse seg ikke frem i tide. Et annet eksempel er alle migrantarbeiderne som sender penger hjem fra utlandet. De er sårbare og risikerer å miste jobbene, og nok en inntektskilde for landet tørker dermed inn.

Arbeidslivets parter i krisen
23. mars kalte Arbeidsdepartementet inn partene til krisemøte. Reuben forteller at det ble presentert en del tiltak, blant annet:

  • Stopp i alle kollektive forhandlinger
  • Lønnsfrys for de neste 12 månedene
  • Dialog fremfor konflikt mellom partene ble anmodet
  • Tilrettelegging for smittevern på arbeidsplass, som å tillate fravær ved sykdom samt ikke-diskriminering av personer med symptomer.
  • Snarest uttak av permisjon og ferie, lønnet og ulønnet
  • Hjemmekontor der mulig

COTU (Central Organization of Trade Unions) er LOs faglige samarbeidspartner i Kenya. Generalsekretær Francis Atwoli oppfordrer til solidaritet ikke bare med, men også mellom arbeiderene.  I tillegg til å få ut budskapet om håndvask og andre tiltak til sine medlemmer, jobber COTU for å få på plass ordninger for å lette byrdene økonomisk. Vern mot oppsigelser, at land og huseiere ikke utnytter situasjonen, men at folk får hjelp til mat og ly.

1.april lanserte COTU kampanjen «Put the People First» der de understreker at skattelettetiltak ikke er nok. Liv, helse, forebygging, HMS og sikring av matforsyning må prioriteres.

Det spørs likevel om myndighetene kommer til å lytte, forteller Reuben. Mistilliten i samfunnet er svært høy, samtidig som det er vanskelig å se at regjeringen har ressurser tilgjengelig til å håndtere den pågående sitasjonen på så veldig mange andre måter. Han frykter at det i stedet bare vil bli enda flere restriksjoner, med fullstendig innesperring av folk i de verst rammede områdene. Samtidig skjer det positive ting, avslutter Reuben. Folk er omstillingsvillige og kreative, blant annet er det satt i gang mye lokal produksjon av smittevernsutstyr og desinfeksjonsmidler. Ressurser mobiliseres og nye partnerskap og forretninger inngås.